Fylkesnytt fra Agder 2/2023
Nyhet | Dato: 21.06.2023 | Landbruks- og matdepartementet
Statsforvalteren i Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om Lokalmat på fylkeskommunens bord.
- Lokalmat på fylkeskommunens bord
- Felles storsatsing på ungskogpleie i Agderskogen
- Flott sommersamling for skogbruket i Agder
- Bill.merk «Veterinær søkes»
- Regionalt miljøprogram for Agder 2023–2026
Lokalmat på fylkeskommunens bord
Mål om minst 50 % lokalprodusert mat og drikke i Agder fylkeskommune.
I prosjektet Matregion Agder, den regionale oppfølgingen av Matnasjonen Norge, er et av målene å øke offentlig andel av lokal produsert mat og drikke. Målsettingen ligger også i den regionale landbruksstrategien. Hovedutvalget for næring, klima og miljø i Agder fylkeskommune kan med sitt nylige vedtak «Lokal mat på fylkeskommunens bord», gi et stort løft til denne satsingen. Fylkeskommunen vedtok blant annet:
«Mat som serveres i kantiner og på møter og arrangementer i regi av Agder fylkeskommune skal ha en tydelig tilhørighet til regionen. I praksis betyr det at innen 2025 skal minst 50 % av råvarene, beregnet ut fra kostnad, hentes fra Agder. Det skal også legges til rette for at kunnskap om opprinnelse kan formidles ved servering. Dersom det ikke har vært mulig å oppnå denne andelen, må det dokumenteres at forespørsel er sendt og at leveranse har en så stor andel lokale råvarer som mulig.»
Sammen med andre tiltak i vedtaket viser Agder fylkeskommune en betydelig vilje til å gå foran som aktør på dette området og være til inspirasjon for andre. Tiltakene vil øke bevisstheten om lokalproduksjon og opprinnelse av mat og drikke til et bredt publikum. Erfaringer fra planlegging og gjennomføring blir verdifulle for andre offentlige aktører som vurderer tilsvarende satsinger.
Felles storsatsing på ungskogpleie i Agderskogen
Prosjektet er i gang. Nå skal det bli stell på ungskogen i Agder.
Arealet hvor det utføres ungskogpleie har over de siste par tiårene ligget for lavt i Agderskogen. Selv om det svinger litt fra år til år, er trenden fallende. Ungskogpleie er avgjørende for fremtidsskogens produksjonsevne. Uten ungskogpleie blir det både mindre tømmer, tømmer av dårligere kvalitet og redusert karbonbinding. Dette gjelder både i gran-, furu- og lauvbestand.
Gjennom en felles storsatsing, med både private og offentlige aktører, skal arealet der det utføres ungskogpleie økes til minimum 40 000 dekar årlig. I 2022 var arealet på drøye 20 000 dekar. Til sammenligning var det årlige arealet i gamle Aust-Agder noen tiår tilbake oppe i over 50 000 dekar med utført ungskogpleie de beste årene.
Alle aktørene bidrar med tid og kompetanse inn i prosjektet, men også finansiering. AT Skog ble valgt som prosjektansvarlig av en samlet styringsgruppe og har nå ansatt Jannicke Modell Røhmen som prosjektleder. Jannicke er kjent for mange innen skogbruksmiljøet som en særdeles aktiv og kunnskapsrik instruktør fra Aktivt skogbruk.
I tillegg til å øke arealet hvor det gjennomføres ungskogpleie på kort sikt er det også et mål å sikre at det blir vedvarende høy aktivitet i ungskogen på Agder også etter prosjektslutt om tre år. Et av tiltakene som skal bidra til dette er rekruttering av lokale entreprenører som ønsker å jobbe i ungskogen. Klimaet i Agder gjør at det er mulig å se for seg en helårsjobb som entreprenør i ungskogen. Når snøen ligger meterhøy i indre strøk av Agder, er det som oftest lite snø ute med kysten og gode forhold for å drive med ungskogpleie på vinteren.
Ungskogpleieprosjektet ledes som nevnt av AT Skog. Følgende er eiere av prosjektet og sitter i styringsgruppen: AT Skog, Nortømmer, Agder fylkeskommune, kommunene på Agder ved to representantkommuner, Lindesnes og Åmli samt Statsforvalteren i Agder.
Flott sommersamling for skogbruket i Agder
8. juni var offentlig og privat skogforvaltning samlet til den årlige sommersamlingen for Agderskogbruket.
Ungskogpleie og det nylig starta prosjektet var et sentralt tema på samlingen. Rett tidspunkt for inngrep, hvor mange inngrep og prioritering av bestand var temaer som ble behørig diskutert på samlingen. En ting var de nærmere 60 deltakerne helt enige om: Det viktigste er at det skjer noe i ungskogen – hvis ikke går skogbruket og samfunnet glipp av store fremtidige verdier.
Brann Sør deltok på sommersamlingen og informerte om hvilket ansvar og plikter entreprenører som driver i skogen nå har. Det er veldig tørt og brannfaren er stor, men det vil ikke bli lagt ned totalforbud mot aktivitet i denne omgang. Alle som driver i skogen må lage en risikoanalyse og sørge for aktuelle tiltak som bl.a. vannposter plassert ut i terrenget hvor det hogges, flytte hogster til mer fuktige områder, unngå aktivitet i solvendte lier i de varmeste timene i døgnet m.m.
Ny PEFC-skogstandard var også tema på sommersamlingen med stort fokus på kantsoner og vannmiljø. At det stilles krav til skogeiere om fremtidsskogen og ungskogpleie for å kunne være en del av gruppesertifiseringen ble av mange pekt på som en veldig positiv endring i ny standard. Dette kan i mange tilfeller gjøre det lettere å motivere skogeiere til å gjøre den nødvendige jobben i ungskogen.
Bill.merk «Veterinær søkes»
Tiden er over for «billett-merk»-annonser i avisene, og tiden er snart over for den alltid tilgjengelige veterinæren på hjul til alle døgnets tider.
Det kommer alltid overraskende når bautaene i den veterinære vakttjenesten pensjonerer seg, og det viser seg at det er svært vanskelig å erstatte de. Det er ikke alltid det handler om penger – det er også ønsker om organisert arbeidstid, større fagmiljø, tid til familie og å slippe å være på vakt når andre har fri. Det ene fylket etter det andre melder om rekrutteringsproblemer, og for Agders del er det spesielt vanskelig i øst og i vest. Enkelte vaktdistrikter sliter mer enn andre, og administrasjonskommunene bruker veldig mye tid og energi for «å sikre tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell» og «organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid», som det heter i lovteksten.
Friskere produksjonsdyr er bra, men dette og større avstand mellom gårdsbrukene og en høy og mer lukrativ etterspørsel fra smådyreiere og fiskeoppdrettere, gjør at de mer grisgrendte områdene kommer dårlig ut i kampen om veterinærene.
Rapporten «Tilgang på veterinærtjenester i Norge» kom i mars i år. En arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks- og matdepartementet har gjennomgått status og utfordringer, og har sortert mulige tiltak i seks hovedgrupper: rekrutteringstiltak, alternative oppgaver for veterinærene, vaktområder og -organisering, statlige tilskudd, forvaltningsmessige forbedringer og lovendringer. Det har vært oppsiktsvekkende stille rundt rapporten siden den kom.
For oss i stat og kommune, bør lovendringen som foreslås komme høyt opp på tiltakslista. Dagens lov gir kommunen et oppdrag, men ingen virkemidler. Det er ikke nærmere definert hva som er tilfredsstillende veterinærdekning og hva som forventes av vaktordningen. Det er heller ingen tilsynshjemmel. Det gis statlige tilskudd til vaktordningen, mens midlene til veterinærdekning på dagtid forventes å gå av kommunebudsjettet. Når det så blir en uforutsett krise, er det ikke alltid raske penger å hente i slunkne kommunekasser. Og når det ikke en gang er nok veterinærer å sette inn i vakta, må det gå ut meldinger som dette:
«Situasjonen nå er at vi ikke har veterinærvakt i kveld. Vi er usikker på morgendagen. Kommer tilbake med info. Vi arbeider med å løse situasjonen.»
Et annet punkt vi så vidt har begynt å ta tak i her, er vaktområde-organiseringen. Det kan gå på skinner i ett distrikt, mens nabodistriktet sliter. Inndelingen er foretatt av Landbruksdirektoratet den gangen det var andre tider, og den har vært den samme i mange år. Går det an å være flere om å dele på den ettertraktede yrkesgruppen, samarbeide mer på tvers, løfte administrasjonen bort fra en allerede overarbeidet jordbruksrådgiver? Vil kommunene det – og veterinærene?
Dyrevelferd er på dagsorden, og det arbeides med en ny stortingsmelding. Regjeringens ambisjon er «at dyrevelferden skal utvikles videre» og «ny kunnskap om dyrevelferd, samt utviklingen i norsk dyrehold og husdyrproduksjon, vil være sentralt. Næringen trenger gode rammevilkår med forutsigbarhet og langsiktighet, der de ulike hensynene er riktig balansert. Samtidig må det være oppmerksomhet rundt trender i samfunnet og hos forbrukerne». Produksjonsdyras helsetilbud er også dyrevelferd. Kanskje arbeidsgrupperapporten fra mars 2023 skal behandles sammen med Dyrevelferdsmeldingen?
Regionalt miljøprogram for Agder 2023–2026
Rullering av Agders regionale miljøprogram er gjennomført med store omprioriteringer i programmet.
Med utgangpunkt i miljøutfordringene i fylket skal det gjøres prioriteringer av hvordan man vil følge opp med tiltak i Regionalt miljøprogram (RMP). Føringer for bruk av RMP-midlene er at midlene skal brukes der de får mest effekt. I de siste årenes jordbruksoppgjør er det presisert at særlig vannmiljøtiltak, tiltak for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel og tiltak som ivaretar truet natur skal prioriteres i fylkene.
Det ble tidlig i rulleringsarbeidet klart at det var nødvendig å gjøre omprioriteringer for Agders del. Vi lever i en tid med klimakrise og naturkrise. For å følge opp klimaavtalen med Staten har landbruket utformet en egen klimaplan. Flere av RMP-tiltakene er aktuelle tiltak innenfor enkelte av satsingsområdene i klimaplanen.
Det er behov for mer målrettede tiltak, særlig for å begrense avrenning til vann, begrense klimautslipp og for å ivareta biologisk mangfold. Dette har medført omfattende endringer i RMP for Agder 2023–2026 i forhold til forrige programperiode. Engasjementet har vært stort. I høringsperioden kom det inn over 40 innspill, og de fleste innspillene hadde kommentarer og synspunkter på flere ulike temaer og tiltak.
Underveis i rulleringsperioden har vi foretatt spørreundersøkelse og gjennomført flere møter med kommunene og med sentrale aktører i landbruket. Programmet er utarbeidet i samarbeid med Strategigruppa for RMP som består av fylkeslagene til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag, Norsk landbruksrådgiving Agder, Agder fylkeskommune og kommunene.
Etter at Regionalt miljøprogram for ny programperiode var fastsatt, arrangerte Statsforvalteren i samarbeid med strategigruppa tre regionvise informasjonsmøter for gårdbrukere i Agder.
Når det gjelder miljøtema Kulturlandskap utgår tiltaket Slått av verdifulle jordbrukslandskap helt fra 2023 og tiltaket Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark fases ut i løpet av programperioden. Disse to tiltakene har vært knyttet til prioriterte områder der kommunene har valgt ut om lag 15 % av jordbruksarealet etter oppsatte kriterier. Vi mener disse tiltakene i prioriterte områder ikke har vært målrettede nok for Agders del. Dette skyldes flere forhold. Det har blant annet ikke har vært tilstrekkelig objektive utvalg av områder, en uforholdsmessig stor andel av RMP-midlene har gått til disse to tiltakene (34,6 % i 2022), de fleste av arealene i prioriterte områder hadde blitt drevet uansett, og det har ikke vært spesielle krav til drifta som vi ser vil medføre en miljøgevinst.
Sektordiagrammet ovenfor viser prosentvis fordeling av midlene mellom de ulike miljøtemaene i søknadsomgangen 2022. Kulturlandskap har tatt en stor del av kaka, og vi forventer at dette reduseres betydelig fremover blant annet på grunn av de nevnte endringene for to tiltak. I 2022 utgjorde tilskudd til tiltakene Slått av verdifulle jordbrukslandskap og Beiting av jordbrukslandskap i innmark vel halvparten av midlene til kulturlandskap. De øvrige tre kulturlandskapstiltakene vi har hatt med i forrige programperiode videreføres, slik at miljøtema Kulturlandskap er fremdeles prioritert i Agder.
Omprioriteringen vil frigjøre midler som vi kan bruke til andre tiltak innen miljøtema Utslipp til luft, Avrenning til vann, Biologisk mangfold og det nye miljøtemaet Jord og jordhelse. I tillegg vil det være midler tilgjengelig som gir oss mulighet til å øke satsene for de viktigste tiltakene.