Fylkesnytt fra Agder 1/2024

• Satsing på ungskogpleie gir resultater
• 2023 bød på redusert hogst og økt skogkultur i Agderskogen
• Nok en inspirerende Sørlandssamling
• Inn på tunet på Sørlandssamlinga og i Agder
• Status produksjonssviktsøknader

Satsing på ungskogpleie gir resultater

For et drøyt år siden ble skogaktørene i Agder enige om en felles satsing på ungskogpleie. Trenden med nedadgående aktivitet i ungskogen ble snudd i 2023, og arealet økte med nesten 50 prosent sammenlignet med 2022.

Med unntak av 2020 har arealet med utført ungskogpleie stadig gått nedover i Agder. Framskrivinger utført av landbruksavdelingen hos Statsforvalteren antyder et enormt etterslep innen få år om ikke noe blir gjort.

Nå viser tallene en økning i arealet utført ungskogpleie på hele 46 prosent fra fjoråret, fra snaue 22 000 dekar i 2022 til drøye 32 000 dekar i 2023. Målet for ungskogpleie på Agder er minimum 40 000 dekar per år.

– Dette er bra for fremtidsskogen, sier landbruksdirektør Tore Haugum og viser til økninga i ungskogpleia siste året. Nå er det viktig at det grunnlaget som legges gjennom dette prosjektet tas med videre av alle aktørene i årene fremover. Trykket på ungskogpleie må opprettholdes.

Konsekvensene av redusert ungskogpleieaktivitet er store for fremtidsskogen, både med tanke på kvaliteten på tømmeret ved sluttavvirking, volum og tilvekst, friluftslivsvennlighet og ikke minst karbonbinding. I vestre del av Agder ble store arealer av relativt god bonitet (godt vekstpotensial) tilplanta med gran på 50- og 60-tallet og utover. Nå hogges denne grana i stadig økende grad, og det er viktig at en i årene etter planting følger opp med ungskogpleie. Dette gjelder særlig på disse gode bonitetene hvor treslag som ikke har samme produksjonsevne over tid tar over veldig raskt. Flere inngrep i løpet av ungskogfasen er helt normalt.

Forstørr bilde

Høsten 2022 bestemte aktørene i primærskogbruket, AT Skog og Nortømmer, sammen med Agder fylkeskommune og Statsforvalteren i Agder at noe måtte gjøres. Det ble utarbeidet en prosjektbeskrivelse med finansieringsplan og i løpet av kort tid var det ansatt prosjektleder. Prosjektleder er ansatt i AT Skog, men rapporterer til styringsgruppe som består av nevnte aktører. Det er de samme aktørene som sørger for finansiering av prosjektet. I første omgang er det tenkt som et treårig prosjekt med hvor prosjektleder skal bidra til og sørge for å gjennomføre kurs for entreprenører og skogeiere, generell informasjonsvirksomhet, rekruttering av lokal arbeidskraft mm.

Valg av prosjektleder ble ansett som et viktig suksesskriterium. Jannicke Modell Røhmen, som har mangeårig og variert bakgrunn innen primærskogbruket, både som kursholder og formidler, ble ansatt som prosjektleder. Jannicke bor midt i Agder og er godt kjent for mange i skogbruket og kjenner også selv skogbruket på Agder svært godt.

I 2023 fikk Agder tildelt nærmere 11 millioner kroner fra NMSK-midlene. Som et ledd i satsinga valgte nesten alle kommunene i Agder å sette tilskuddssatsen til ungskogpleie 50 prosent i 2023, en økning på 10 prosent fra 2022. Tilskudd til andre tiltak, som for eksempel planting, er redusert eller fjernet helt i 2023.

2023 bød på redusert hogst og økt skogkultur i Agderskogen

Etter to år på rad med rekordhøye tall for avvirkning viser foreløpige tall en nedgang i hogsten på Agder i 2023. Plantetallene er stabile, mens det er gledelig å se markant økning ungskogpleieaktiviteten.

Som nevnt i artikkelen over har antall dekar utført ungskogpleie økt med hele 46 prosent sammenlignet med fjoråret, og det er bare «unntaksåret» 2020 som i nyere tid kan vise til lignende tall.

Tømmermarkedet var rimelig stabilt gjennom hele året med svakt økende priser på omtrent alle sortiment mot slutten av året. Året startet med lange ventelister hos hogstentreprenørene, mens det høsten 2023, på tross av økte tømmerpriser og lave bilveilager, var relativt korte ordrelister hos flere entreprenører. Siste del av 2023 bød på drømmeforhold for tømmerhogst i store deler av Agder med kulde og nedbørsfattige dager og følgelig lite sporskader.

Forstørr bilde

Det har i hele 2023 vært historisk høye priser på bjørk som vedtømmer. Dette har vært en bidragsyter til at det er rekordhøy hogst av vedtømmer i 2023 med drøye 75 000 kubikkmeter. Gledelig er det også å registrere en oppgang i lauv til industrien med mer enn 13 000 kubikkmeter innmålt. Hogsten av både gran og furu gikk ned med snaue 10 prosent i 2023. Totalt ble det avvirket 856 936 kubikkmeter tømmer i 2023, en nedgang på nesten 5 prosent sammenlignet med 2022.

Agder har en betydelig tilvekst og hogstpotensiale for lauv, da særlig bjørk, eik og osp. En viktig brems for lauvhogsten har vært muligheten for avsetning til en fornuftig pris. Med et hett vedmarked og påfølgende prisøkning på bjørketømmer samt en økende satsing på skjæring og bruk av lokalt lauvtømmer ligger det til rette for at vi kan hogge mer av den beregna årlige lauvtilveksten på over 300 000 kubikkmeter.

Nok en inspirerende Sørlandssamling

Målet for den andre helga i januar hvert år, er å gi økt faglig kompetanse i et hyggelig sosialt fellesskap for hele landbruksfamilien. Det ble begge deler i rikt monn i år også! Heldigvis var det en liten pause i landsdelens snøkaos denne helga slik at store deler av Agders brøytemannskap kunne delta.

Kolbein Falkeids dikt «Privat huskeregel» var en av mange gode ord som kom opp på veggen under årets Sørlandssamling i Kristiansand:

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggen i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.

En etter en.

Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.

«De arrete hverdagenes» harde økonomiske realitet ble vippet opp og drøftet av ulike foredragsholdere. Hvor blir det egentlig av pengene? Det er stor hverdagsnytte i å ha et aktivt forhold til budsjett, driftsplan og dekningsbidrag, sette tæring etter næring, lete etter inntektskilder, ikke gjøre ukritisk det samme som naboen. Og husk at å velge bort oftere er mye mer lønnsomt enn å legge til. Tenk gjenbruk av både bygg, utstyr og kunnskap. Vær realistisk – og husk også å hegne godt om de på regnskapskontorene som både kan systematisere tallene og tolke dem inn i en framtid.

Vi fikk høre mange gode eksempler på at det alltid finnes muligheter og ble minnet om at det er mange gode hjelpere og kolleger der ute. «De arrete hverdagene» kan også virke inn på den psykiske helsa, på ekteskapet, engasjementet og livslysten – men det kan være stor hjelp i å vippe de opp og vise de fram, de også!

Samtidig kan gode øyeblikk forgylle «de arrete hverdagene»! På Agder har areal i drift økt, vi produserer mer kjøtt på samme areal, vi har lavt kraftfôrforbruk, og tørkesommeren ble mindre ille enn vi fryktet i juni. Dessuten er det et gledelig generasjonsskifte på gang, synliggjort med rekordmange unge bønder i salen.

Festmiddagens prisutdelinger bidro også til forgylling! Telemarkingen Aasmund Nordstoga ledet oss gjennom fredagskvelden og stevet menyen etter at han hadde presentert både sine arrete hverdager og gylne øyeblikk som bonde tidligere på dagen. Og så var det prisutdeling. 

Forstørr bilde

«Mi har det greit-prisen» er Sørlandssamlingas årlige hederspris, og i år var det Thorvald og Irene Handeland fra Hægebostad som mottok prisen. De roses for å bidra med optimisme, profesjonalitet og engasjement i Agderlandbruket. Slektsgården ble overtatt i 1998, og det ble satt i gang en større oppgradering og ombygging av melkefjøset. I 2018 ble det satt opp en ny driftsbygning til ammeku, der de har full fremfôring av rasene Limousin og Angus. Thorvald ble omtalt som en engasjert person med mange verv og som er opptatt av det beste for landbruket på Agder og Agderbonden.

Landbrukets ærespris, vekket opp av mange års dvale, ble delt ut av Agder landbruksselskap v/leder Knut Erik Ulltveit. Prismottakerne var Jannicke Nystøl Simonsen og Simon Simonsen fra Lindesnes. De har vært åpne om både gode og vonde sider av livet som bønder og vist pågangsmot, initiativ og nytenking. Utvikling kan skje på tross av og ikke alltid på grunn av. I tillegg inviterer de til samarbeid både gjennom deling av erfaring og opplevelser og ved å legge til rette for kontaktpunkter som får betydning for nærmiljøet og skaper interesse for landbruk og matproduksjon. Simon og Jannicke har drevet gården siden 2009, investert i melk og kjøttproduksjon og har nylig åpnet en ny og større gårdsbutikk.

Forstørr bilde

Inn på tunet på Sørlandssamlinga og i Agder

Er det noen som jf. Falkeids «Private huskeregel» virkelig omfavner andres «arrete hverdager», «vipper de opp» og deltar på «livets mannskapsliste», så er det Inn på tunet-gårdene!

Sørlandssamlinga var opprinnelig en samling for svineprodusentene, men samlinga har utvidet seg til å omfatte stadig større deler av næringa. Det inviteres til faglige sesjoner på dag to. Først var det om svin, kjøtt, sau og melk, etter hvert med økonomi, grovfôr og grønt – og i år: Inn på tunet. Dette er en gledelig nyvinning og god anledning til å informere, diskutere og mobilisere.

Samvirket Inn på tunet Norge SA inviterte til sesjon og presenterte hele riggen rundt Inn på tunet – fra ide til gjennomføring, godkjenningsprosess, gode prosjekter og utfordringene med langsiktige avtaler med kommuner og skoler. Vi fikk også bli med på innsiden av Prestegården i Froland, der Solveig Senum Kane arrangerer flere aktiviteter for folk i ulike situasjoner. Vi fikk gode tips fra kommunepolitikeren i Froland som bidro til at prestegården ble stående i kommunebudsjettet i høst. Kristin Ljosland fra Sp poengterte at Agder har store levekårsutfordringer, og Inn på tunet-tilbyderne bistår med å løse utfordringene ved å gjøre jobben for kommunen eller supplere eksisterende tilbud. Utenforskap er samfunnsmessig kostbart, og forebygging kan både lønne seg og bli en suksesshistorie for mange på mange plan.

Vi har 27 godkjente IPT-gårder på Agder, 22 av dem er medlemmer i samvirket. De fleste er aktive, men med kapasitet til mer aktivitet og flere brukere. Kontakt, avtaler og langsiktighet fra kjøpergruppa er en gjennomgående utfordring. Gjennom samvirket er det etablert et prosjekt i Agder og Rogaland som skal utvikle tjenestekonsepter for å gjøre det lettere for kommunene å inngå avtaler. Prosjektarbeidet startet opp i høst, og både prosessen og resultatet blir spennende å følge.

Universitetet i Agder avslutter nå et flerårig forsøk med et tverrgående masterprogram i antrozoologi. Ved hjelp av utviklingsmidler fra Landbruksdirektoratet, har masterstudenter fått et poenggivende kurstilbud om samhandling mellom mennesker og dyr (antrozoologi), der Inn på tunet inngår. Det er hovedsakelig «kommende kjøpere» som tar dette kurset, siden det er retta mot de som tar en master innen studieretninger som helse/sykepleie, barnevern, sosialt arbeid, skole/spesialpedagogikk osv. Interessen for kurset er økende. Saksfelt som går på tvers er ikke lett å få til. Flere skal derfor bidra i vår for å få tilbudet videreført, bl.a. vår interne IPT-gruppe som har medlemmer fra avdelingene landbruk, helse og utdanning.

Status produksjonssviktsøknader

Forsommertørke rammet Agder i 2023. I vekstsesongen kom det inn 528 meldinger om mulig produksjonssvikt. Det ble til slutt 343 søknader om tilskudd. Omtrent 80 % av søknadene gjelder grovfôr i foretak med husdyr. I tillegg har 22 foretak med korn og 32 foretak med honning søkt om tilskudd samt noen med frukt og bær.

I vekstsesongen 2022 var det tørt i indre strøk av Østre Agder. I 2023 ble kommunene vest i Agder hardest rammet – med flest søknader fra Lyngdal, Hægebostad og Lindesnes.

Statsforvalteren i Agder har per 23. januar utbetalt ca. 13 millioner i vekstgruppen grovfôr for foretak med husdyr. 148 foretak har til nå fått forskuddsutbetaling eller endelig vedtak i denne vekstgruppen. Vi regner med å være a jour med søknadsbehandlingen i løpet av mars.

Forstørr bilde