Frihandelsavtalen med Indonesia har trådt i kraft

– Frihandelsavtalen mellom Norge og Indonesia gir norske bedrifter økt forutsigbarhet, styrkede betingelser og bedre markedsadgang i et stort og voksende marked. Frihandelsavtaler og internasjonal handel er viktige verktøy for å nå målet mitt om å øke eksporten med minst 50 prosent innen 2030. Med denne avtalen får norske bedrifter bedre tilgang til et av verdens mest folkerike markeder, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Mange fordeler for norsk næringsliv

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Indonesia gir nye muligheter for eksport, investeringer og handel. 80 prosent av norske varer kan eksporteres tollfritt inn til Indonesia fra og med i dag. Det vil bli gradvis nedtrapping av toll for øvrige varer.

Første tollkutt skjedde i dag og om lag 99 prosent av norsk eksport får nulltoll 12 år etter avtalens ikrafttredelse. Av Norges 20 største eksportprodukter får 16 nulltoll fra dag én etter avtalens ikrafttredelse, resten etter fem eller ni år. Dette dreier seg om varer som kunstgjødsel, motorer og turbiner. For handel med sjømat, vil de viktigste produktene få nulltoll senest 9 år etter ikrafttreden.

Frihandelsavtalen begrenser også bruken av andre typer handelshindre. Blant annet regler for veterinære- og plantesanitære tiltak, importlisensprosedyrer og handelsfasilitering. Samlet sett vil avtalen dermed redusere handelsbyråkratiet og øke forutsigbarheten for norsk eksport.

Forutsigbarhet for tjenesteytere og investorer

Frihandelsavtalen gir forutsigbare rammevilkår for norske tjenesteytere og investorer med mulighet for majoritetseierskap i en rekke tjenestesektorer, inkludert for energirelaterte tjenester og telekommunikasjon. Det tillates 100 prosent eierskap for investeringer i sektorer som olje og gass og fiskeoppdrett.

Eget kapittel om arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn

Avtalen inneholder et eget kapittel om ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn. Frihandelsavtalen inneholder operative bestemmelser der Norge og Indonesia er enige om å etablere et høyt nivå for beskyttelsen av miljø og arbeidsstandarder, og å arbeide for å forbedre beskyttelsesnivået ytterligere. Partene anerkjenner at økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøbeskyttelse er gjensidig avhengige og støttende elementer av bærekraftig utvikling. Kapitlet har egne forpliktelser på blant annet arbeidstakerrettigheter, bærekraftig forvaltning av skogressurser, fiskeri og havbruk samt vegetabilske oljer.