Fra i dag har du rett til videregående opplæring helt til du har fullført

– I dag trer en av landets viktigste lover i kraft. Den nye opplæringsloven innebærer historiske utvidelser av elevenes rettigheter. Målet er at flere fullfører videregående skole og kvalifiserer seg til arbeidslivet eller videre studier, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Opplæringsloven regulerer skolehverdagen til 820.000 barn og unge. Fra i dag, 1. august gjelder en rekke endringer i loven, blant annet nye regler som bidrar til at flere kommer inn i arbeidslivet:

• Rett til å ta videregående opplæring til du fullfører. Hvis du stryker i ett eller flere fag på videregående, eller avbryter underveis, har du rett til opplæring helt til du har fullført. Tidligere har ungdom kun hatt rett til tre års opplæring.
• Rett til å velge videregående opplæring på nytt så mange ganger du vil frem til søknadsfristen det året du fyller 19 år. Tidligere har du bare hatt rett til ett omvalg.
• Rett til å ta et nytt fagbrev, selv om du har ett fra før, eller du har fullført med studiekompetanse. Etter den gamle loven hadde du kun rett til å ta ett fagbrev, og du hadde ikke rett til å begynne på yrkesfag hvis du allerede hadde tatt studieforberedende.
• Utvidet målgruppe for oppfølgingstjenesten ved at tjenesten skal følge opp unge helt opp til 24 år, og ikke bare til 21 år. Dette betyr at flere unge som har falt utenfor skole og arbeid vil kunne hjelpes inn i arbeidslivet.
• Utvidede rettigheter for opplæring for voksne. I tillegg skal opplæring i moduler gjøre det enklere for flere å opparbeide seg en ny kompetanse eller fullføre noe de har startet på, men avbrutt underveis.

– Regjeringen vil at enda flere voksne skal komme i jobb og bli en del av arbeidslivet. Når opplæringen kan tas i mindre deler gir det en mer fleksibel og tilrettelagt opplæring for voksne, tilpasset deres bakgrunn og livssituasjon. Det er viktig at man kan ta fagbrev selv om man har utgifter til hus, bil og barn i barnehage, sier Nordtun.

Skolemiljøet skal fremme inkludering

Den nye opplæringsloven viderefører i all hovedsak dagens regler om skolemiljø. Elevene har rett på et trygt og godt skolemiljø. Skolene har også en plikt til å drive forebyggende arbeid, samt en aktivitetsplikt som sier at de skal gripe inn i enkeltsaker. Elevenes opplevelse av fellesskap er viktig for skolemiljøet, og i den nye loven er det derfor lovfestet at skolemiljøet også skal fremme inkludering.

Den nye loven gjør det tydeligere at i saker hvor en lærer påstås å ha krenket en elev, trenger ikke rektor å melde fra til skoleeier dersom påstanden er åpenbart grunnløs. Rektor skal fremdeles melde fra i alle andre saker, og endringen vil derfor ikke svekke elevenes rettsikkerhet.

– Kommunene og fylkeskommunene har plikt til å ivareta elever etter opplæringsloven, og lærere og andre ansatte etter arbeidsmiljøloven. Vår jobb er å sørge for et godt regelverk og at alle i skolen har tilgang til god støtte og veiledning. Vi lytter til de som står i klasserommet hver dag, og hva de mener kan fungere, sier Nordtun.  

Ansatte i skolen kan gripe inn fysisk

Skolen skal være et sted der både elever og lærere trives og føler seg trygge. Mange lærere har uttrykt at de har vært usikre på handlingsrommet de har til å gripe inn fysisk om en uønsket situasjon oppstår. Det blir derfor lovfestet at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk for å avverge skade på personer eller eiendom.

– Å gripe inn fysisk skal være siste utvei. Ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner, men av og til kan det være nødvendig. Det er viktig at elevene vet at læreren er sjefen i klasserommet, sier Nordtun.

Regjeringen har også sendt på høring et forslag om at lærere kan gripe inn fysisk hvis det er nødvendig for å avverge at en elev vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever.

• Les mer om høringen

Fylkeskommunen skal tilby mer opplæring

Med den nye loven følger også en ny forskrift. De største endringene i forskriften handler om hvordan de utvidede rettighetene til videregående opplæring skal fungere i praksis.

– Hvis du stryker i ett eller flere fag, eller avbryter underveis, vil du med de nye reglene ha rett til opplæring helt til du har fullført og bestått videregående. Det er veldig viktig for den enkelte, og det er lønnsomt for samfunnet, sier Nordtun.

De som stryker til fag- eller svenneprøven som lærlinger i bedrift, og som ikke har fått forlenget lærekontrakten sin eller fått ny kontrakt, får også rett til mer opplæring.  Fylkeskommunen skal så langt det er mulig sørge for at de får mer opplæring i samme lærefag som de har vært lærling i.  

• Les mer om arbeidet med ny opplæringslov