Forsvarsministerens tale ved avduking av minnesmerket over falne nordmenn i Normandie 1944

*Sjekkes mot fremføring"

 

Kjære veteraner

Kjære alle sammen

 

Sommeren 1944 gikk andre verdenskrig inn i en ny fase da Vestfronten ble åpnet i Normandie.

Nyheten om den gigantiske landgangsoperasjonen ble tatt imot med glede og takknemlighet.

Den bar bud om at den endelige seieren og friheten for det okkuperte Europas befolkning kom nærmere.

Norske avdelinger fra Marinen, Luftforsvaret og Hæren ga viktige bidrag.

Sivile sjøfolk fra handelsflåten deltok i fremste linje.

Men det kostet.

Tusenvis av allierte soldater, sjøfolk og flygere ofret livet fra landgangen 6. juni til frigjøringen av Paris i slutten av august.

Blant de falne var 52 nordmenn.

Navnene på dem som falt kan leses på minnesmerket over norske krigsdeltagere i Normandie.

Oslo havn og Forsvarets veterantjeneste har sørget for at vi også her på Normandieplassen, med denne platen, blir minnet om dem som kjempet og falt for fred den gang nasjonens eksistens sto på spill.

Forstørr bilde

*

Elleve måneder etter landgangen i Normandie kapitulerte fienden.

De allierte styrkene hadde vunnet friheten tilbake for Europas befolkning.

Erfaringene fra overfallet i 1940 skapte «Plakaten på veggen».

Plikten til å gjøre motstand mot væpnet angrep på Norge,
gjelder uten særskilt ordre, og selv om regjeringen er satt ut av spill.

*

Etter andre verdenskrig bygde norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk på samarbeidet som var etablert under krigen.

Et nasjonalt forsvar i samarbeid med likesinnede nasjoner.

Liberale demokratier sto sammen for sikkerhet i frihet,

i overbevisningen om at våre verdier er verdt å kjempe for.

Og at vi er sterkere sammen.

Slik er det fortsatt.

Slagordet «Aldri mer 9. april» minner om hva som kan skje uten et sterkt nasjonalt forsvar og en trygg alliansetilknytning.

*

De som sloss i Normandie i 1944, gjorde slutt på krigen i Europa.

Siden den gangen har fredelig samkvem mellom folkene i hovedsak rådet.

I dag ser vi at autoritære krefter igjen truer friheten og demokratiet på en sjokkerende og dramatisk måte.

Det er krig i Europa.

Millioner blir utsatt for umenneskelig lidelser og fordrives fra sine hjem, ikke langt fra våre grenser.

Krigen i Ukraina er en påminnelse.

Den minner oss om at fred og frihet ikke kommer gratis, og at vi aldri kan ta friheten for gitt.

Den minner oss om at i vanskelige tider er det alltid noen som tar de tunge belastningene og noen som lider.

Slik som veteranene fra andre verdenskrig gjorde det.

De fortjener vår oppmerksomhet, omtanke og respekt.

I takknemlighet avduker jeg navnene til våre falne helter.