Klimastatus og -plan
Forsterker klimapolitikken
Nyhet | Dato: 07.10.2024 | Klima- og miljødepartementet
Regjeringen legger i dag fram sin tredje Klimastatus og -plan sammen med statsbudsjettet. I planen, som viser hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene, forsterker regjeringen klimapolitikken på en rekke områder for å nå målet under Parisavtalen.
– Klimakrisen er en av de største utfordringene verden står overfor. Regjeringen skal videreutvikle og forsterke klimapolitikken år for år frem mot 2030. Vi skal kutte utslipp og skape arbeidsplasser. Slik skal vi nå målene vi har forpliktet oss til under Parisavtalen, sier klima- og miljøminister Tore Sandvik.
I regjeringens årlige Klimastatus og -plan, også kalt Grønn bok, viser regjeringen kortene i klimapolitikken. Planen legges fram sammen med statsbudsjettet og gir en status og framdriftsplan for å nå regjeringens klimamål. Er vi på riktig kurs? Hva er planen videre for å nå målene? Hvordan kan vi forsterkes klimapolitikken og øke takten i omstillingen for å nå klimamålene vi har satt oss?
I årets Klimastatus og plan foreslår regjeringen å forsterke klimapolitikken på en rekke områder. Noen av de viktigste punktene er:
- øke CO2-avgiften som varslet mot 2 000 kroner i 2030
- varsle matkastelovgivning
- virkemidler for å få flere el-lastebiler på veiene
- utrede klimakrav i offentlige anskaffelser for bygge- og anleggsplasser
- innføre nullutslippskrav for alle nye ferjeanbud fra 1. januar 2025
- øremerke 200 millioner kroner til lav- og nullutslippshurtigbåter
– Klimagassutslippene må ned, og vi er på rett vei. I fjor gikk klimagassutslippene ned med 4,7 prosent i forhold til året før. Det er like mye som hele nedgangen fra 1990 til 2022. Utslippene vil trolig fortsette nedover i årene som kommer, men tempoet må økes. Derfor forsterker regjeringen klimapolitikkene i årets Grønn bok som vi legger fram i dag, sier Sandvik.
Til tross for at regjeringen forsterker klimapolitikken for neste år på en rekke områder, viser oppdaterte metoder og utslippsframskrivinger at det blir krevende å nå utslippsbudsjettene frem til 2030 med nasjonale utslippskutt alene. Det betyr at regjeringen planlegger for å bruke noe fleksible mekanismer, altså kjøpe kvoter fra andre EU-land eller bruke en viss sum kvoter som er holdt av fra EUs kvotesystem, for å oppfylle forpliktelsen. Regjeringens ambisjon er å fortsette å forsterke klimapolitikken slik at de årlige utslippsbudsjettene framover oppnås uten ytterligere bruk av fleksibilitet. Det arbeides også videre med virkemiddelbruk som kan bidra til ytterligere utslippskutt, med sikte på å hente inn hele eller deler av underskuddet.