Flertall i utvalg ønsker betydelig oppmykning av genteknologiloven

Utvalget har vurdert genteknologiloven og dens relevans 30 år etter at den ble vedtatt av Stortinget. Hele utvalget mener at genteknologi kan spille en betydelig rolle i møte med fremtidige utfordringer knyttet til matproduksjon, klimaendringer og helse. Et samlet utvalg ønsker endringer, men i ulik grad.

– Flertallet mener at kunnskapen taler for at det er mer risikabelt å opprettholde en streng regulering enn å myke den opp, sier utvalgsleder Anna Wargelius. 

To forslag til regulering

Flertallet viser til at dagens regelverk, og praktiseringen av det, skaper for store hindringer for å realisere genteknologiens potensial.  De foreslår en enklere og mer fleksibel vei fra forskning og innovasjon til marked for produkter og organismer utviklet med genteknologi. Flertallet foreslår en form for differensierte godkjenningskrav basert på typen genetisk endring og kjennskap til egenskapen som endringene gir. Markedsvilkår som krav til merking og sporbarhet, samt patentrett, bør også differensieres slik at det blir likebehandling av like produkter uavhengig av om de er fremstilt med genteknologi eller konvensjonelle metoder. Flertallet foreslår også flere grep for å effektivisere forvaltningen, og harmonisere regelverket med EU og en rekke positive virkemidler for å stimulere til mer samfunnsnyttig innovasjon.

Mindretallet i utvalget ønsker å opprettholde genteknologilovens formål om å sikre at bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte. De legger særlig vekt på å ivareta hensynet til naturens mangfold og økologiske funksjoner ved utsetting av levende genmodifiserte organismer. Mindretallet foreslår en modernisering av regelverket for å legge bedre til rette for forskning og innovasjon innen genteknologi, samtidig som de understreker viktigheten av risikovurdering, åpenhet og merking av genmodifiserte produkter.

Samlet om etisk forsvarlighet

Utvalget har utarbeidet en enstemmig anbefaling om at etisk forsvarlighet bør videreføres som et vurderingskriterium for genmodifiserte organismer. Etisk forsvarlighet forstås som et overordnet begrep, som inkluderer de fire prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet.

– En sentral oppgave for utvalget har vært å vurdere etisk forsvarlighet av organismer og produkter utviklet med genteknologi. Her er hele utvalget enig om at bærekraft, samfunnsnytte og etikk er viktige faktorer som må tas i betraktning, sier Wargelius.

Enighet om GMO-legemidler til mennesker

Regelverk for GMO-legemidler har også blitt behandlet i utvalget. Her er det enighet om at forvaltningsansvaret for klinisk utprøving av GMO-legemidler til mennesker bør ligge hos Statens legemiddelverk, og det foreslås noen forenklinger i reguleringen. Utvalget deler seg imidlertid i enkelte andre spørsmål, og når det gjelder regulering og forvaltning av klinisk utprøving av GMO-legemidler til dyr og hvilket lovverk reguleringen skal omfatte.

Den neste dominerende teknologien

Teknologiutviklingen går raskt, og stadig flere omtaler genteknologi som den neste dominerende teknologien, på linje med det vi har sett innen datateknologi de siste tiårene.

– Utvalget er enig i at særskilt nyttige produkter kan få en enklere vei til markedet, sier Wargelius.

Genteknologiloven i Norge stiller strenge og omfattende krav til godkjenning av genteknologiske produkter. Et viktig spørsmål for utvalget har vært om dette, gitt dagens kunnskapsnivå og globale utbredelse av GMO, har vært til gavn eller ulempe. Videre har det vært sentralt for utvalget å se på om genteknologilovens rammer fra 1993 står seg i møte med utviklingen av nye genteknologier. De nye teknologiene er mer tilgjengelige for forskere og utviklere, og kan ha et enda større potensial for å bidra til samfunnsnyttig og bærekraftig innovasjon.

• NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid