Flere velger økonomi og IKT – færre vil bli lærer

Etter rekordhøye søkertall under pandemien har antallet søkere til høyere utdanning stabilisert seg. Totalt er det 2,2 søkere per studieplass, og søkerne kan velge mellom et rekordstort antall tilbud: 62 590 studieplasser på 27 universiteter og høyskoler i hele landet.

Viktig kapasitetsøkning i høyere utdanning

– Jeg er glad for at vi både har så mange søkere og flere studietilbud enn noensinne. Framover vil knapphet på kompetanse bli en av de viktigste flaskehalsene for å løse de store utfordringene vi som samfunn står overfor. Å satse på utdanning og kunnskap er avgjørende for å sikre konkurransekraft og velferd i framtidas Norge. Jeg er særlig glad for at over 30 000 av søkerne ønsker å studere helsefag og gjøre en forskjell i en av våre aller viktigste sektorer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

• Flere tall og statistikk om søkertallene finner du hos Samordna opptak

Søkingen til fagskolene øker betydelig. I år er det 1200 flere søkere enn i fjor, en oppgang på rundt 10 prosent. Til sammen 13 453 personer søkt en fagskoleutdanning gjennom Samordna opptak, og aldri før har det vært tilbudt flere studieplasser.

– Regjeringen satser stort på fagskoler, og det er positivt at enda flere får opp øynene for mulighetene en fagskoleutdanning gir. Her utdannes kandidater som det er stor etterspørsel etter i næringslivet. Jeg er også glad for den positive tendensen vi ser i søking til studier innen informasjonsteknologi. Norge har stort behov for flere IT-utviklere i Norge og dette er et av kompetanseområdene som vi vil satse særlig på. Her må det komme flere studieplasser framover, sier Borten Moe.

• Dette er årets mest populære studier

Betydelig nedgang i søkingen til lærerutdanningene

Den største endringen i søkertallene sammenlignet med fjoråret, er nedgangen i antallet søkere til lærerutdanningene. Siden 2019 har det vært fire strake år med nedgang i søkingen til lærerutdanningene, og antallet søkere faller betydelig fra i fjor til i år. Totalt er det 21,9 prosent færre førstevalgssøkere til lærerutdanningene enn i 2022.

– Selv om lærerutdanningene totalt sett tiltrekker seg mange søkere, ser vi at nedgangen de tre siste årene fortsetter også i år. Nedgangen er størst i distriktene, men også læresteder i de større byene opplever nå å få færre søkere til lærerstudiene, sier Sveinung Skule. Han leder Direktorat for høyere utdanning og kompetanse, som har ansvaret for Samordna opptak.

Spesielt søkertallene til barnehagelærer og grunnskolelærer for de eldste barna faller dramatisk, her er det færre enn én søker per studieplass.

– Dette er noe som bør uroe alle oss som bryr oss om den norske skolen. Her må vi se nærmere på hva som kan være årsakene til den kraftige duppen i søkertall. Og vel så viktig: hva kan vi gjøre for å snu denne utviklingen? Det må vi ha en åpen og kunnskapsbasert debatt om framover, og det blir viktig med tett dialog med alle involverte parter.  For å snu den negative trenden, jobber regjeringen med en rekke tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde lærere, og vi ser på nye grep vi kan ta framover, i samarbeid med dem som er tettest på denne utfordringen, sier Borten Moe.

Flest vil studere helsefag, men det er en nedgang for flere utdanninger

Helsefag er utdanningsområdet med klart flest søkere. Samlet er det langt flere søknader enn det er studieplasser: rundt 30 000 søkere konkurrer om nesten 12 000 studieplasser.

Med rundt 9000 søkere, har flere enn 1 av 10 søkt på en sykepleieutdanning. Det er 12,5 prosent færre enn i fjor. Det er en nedgang i søkingen til flere andre helseutdanninger, som vernepleier, barnevern og medisin, og den samlede søkingen til helsefagene har gått ned med 7,5 prosent. På andre helseutdanninger peker pilene oppover i år, blant annet radiograf, ernæring, farmasi, ortopedi og fysioterapi. 

Oppsving for økonomi, IKT og teknologi

I år har 1 av 5 av alle søkere minst én teknologiutdanning i søknaden sin. 411 flere har en slik utdanning som sitt førstevalg, det er 2,3 prosent flere enn i fjor. Spesielt sivilingeniør, maritime studier og arkitektutdanninger er populære blant søkerne. Også søkingen til IKT-utdanninger øker. Aldri før har det vært flere førstevalgssøkere til disse utdanningene. 7232 søkere har et IKT-studium på topp, det er 467 flere enn i 2022.

Utdanningsområdet økonomi og administrasjon har en kraftig oppgang i søkingen. Totalt har nærmere 24 000 dette som sitt førstevalg, det er nesten 20 prosent flere enn i 2022.

Flere eldre søkere vil studere på nett og på deltid

Det er en tydelig trend at fleksible studier er populære. Både for nettstudier, samlingsbaserte studier og deltidsstudier peker pilene oppover, både når det gjelder antall studietilbud og antall søkere. I løpet av de siste ti årene har antallet søkere med en deltidsutdanning som førstevalg økt med 100 prosent.

De fleksible utdanningene skiller seg også ut ved at søkerne er eldre, her er snittalderen 32,8 år, mens den generelle søkeren i snitt er 25,1 år gammel. Mange av de fleksible studietilbudene er lagt til studiesteder i distriktene.

– Behovet for fleksible utdanninger øker i takt med at flere ønsker å studere og kombinere dette med jobb og familie. Innen sykepleierutdanningene er det for eksempel mer enn dobbelt så mange søkere per studieplass til de utdanningene som tilbys på deltid, enn det er til heltidsstudiene. Her treffer vi åpenbart en annen gruppe enn vi gjør med de ordinære studietilbudene. Jeg tror fleksible utdanninger er en av nøklene til å få utdannet nok folk til skole og helsetjenester over hele landet. Vi må gjøre kaka større, og nå flere av dem som ikke har mulighet til å ta en heltidsutdanning, sier Borten Moe.