Fiskebåt årsmøte 2024

                                                                                        * Sjekkes mot fremføring 

Kjære alle sammen,

I dag er det ganske nøyaktig én måned siden vi la fram Kvotemeldingen i Tromsø.

Reaksjonene i etterkant har vært som forventa.

Noen er ganske fornøyd.

Andre er litt misfornøyd.

Det sier meg at vi har truffet ganske bra.

 

Jeg er glad for at denne meldingen har skapt debatt.

Fiskeripolitikk SKAL engasjere.

Det er bra.

For det er fellesskapets ressurser det handler om.

 

Jeg skal gå igjennom hva vi konkret foreslår i meldingen.

Men helt innledningsvis vil jeg bare understreke hva som er viktigst for regjeringen.

Og det er at vi forvalter fiskeressursene våre til det beste for dagens og fremtidige generasjoner.

Og at kvotene fordeles på en forutsigbar og mer rettferdig måte.

Som sikrer bredde og mangfold i fiskeflåten. 

Og som skaper flere helårlige arbeidsplasser – langs hele kysten.

*

Kvotesystemet er regjeringens viktigste virkemiddel for hvordan vi fordeler og utnytter fiskeriressursene.

Regjeringen vil forsterke og fornye distriktspolitikken.

Vi ønsker å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosettingen i kystsamfunnene.

Det vil regjeringen blant annet sikre ved at havressursloven, deltakerloven, og fiskesalgslagsloven ligger fast.

De er og forblir viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk.

*

Etter at jeg la den fram i Tromsø 12. januar har vi besøkt flere steder langs kysten. (Austevoll, Svolvær, Myre, Bodø, Båtsfjord og Nordkapp. Senja skal besøkes 23. februar).

Målsetningen med denne meldingen er: 

• å gi dere i næringen mer forutsigbarhet.
• å bidra til å skape en mer rettferdig fordeling av de verdifulle ressursene.
• og å skape større bredde og mangfold i fiskeflåten og industrien.

Vi mener at vi med de grepene vi nå foreslår fordeler de verdifulle ressursene på en mer rettferdig måte.

Og bidrar til å skape flere arbeidsplasser, mer aktivitet og spredt bosetting langs hele kysten.

og spredt bosetting langs hele Norges langstrakte kyst.

*

Som dere vet, stod mye uavklart etter Stortingsbehandlingen av den forrige kvotemeldingen i 2020.

Samme år offentliggjorde Riksrevisjonen en rapport om kvotesystemet.

Der påpekte de at godt etablerte fiskeripolitiske prinsipper var utfordra på flere områder.

De mente at kvotesystemet og de mange endringer i regelverket hadde ført til negative konsekvenser for flere kystsamfunn.

At flere fiskeriavhengige kommuner hadde fått redusert fiskeriaktivitet.

Og at det hadde blitt færre små og lokale fiskemottak.

Riksrevisjonen mente at flere endringer i kvotesystemet ikke var tilstrekkelig konsekvensutredet.

Det har denne regjeringen gjort noe med.

Noe er allerede utredet.

Og noe skal vi gang med.

*

Mye sto uavklart etter forrige kvotemelding.

Det rydder vi opp i.

Forventningene er mange.

Og selv om vi kan være uenige om mye, så vet jeg vi er enige om én ting. Og det er at fiskeripolitikken er viktig. Dette betyr noe.

Og jeg mener det vil være mulig å skape bred enighet om de viktigste premissene for næringen – jeg håper det.

*

Nå vil jeg si litt om hvilke grep vi gjør:

Riksrevisjonen mener at eierskapet til fartøy med kvoter er blitt konsentrert på færre hender.

Det foreslås eierkonsentrasjonsgrenser for alle de sentrale lukkede adgangsgruppene i kystfiskeflåten.

Det foreslås en eierbegrensning på 1 % i adgangsgruppen etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord.

Overgangsordning for fartøyeiere som overstiger, sånn at de får tid til å innrette seg. Detaljene legges etter Stortingets vedtak.

*

Riksrevisjonen påpekte at høye kvoteprisene har gjort det vanskeligere å rekruttere.

De anbefalte derfor departementet å «registrere og offentliggjøre utviklingen i kvoteprisene, og å gjennomføre tiltak som bedrer rekrutteringen til fiskeryrket».

Regjeringen foreslår å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere og komme med forslag til dette. Målet er åpenhet.

*

Leiefartøyordningen for nybygg skal bidra til at det skal bli lettere å få finansiert byggingen av nye fartøy.

Ordningen har bred oppslutning i næringen, og regjeringen vil videreføre ordningen i sin nåværende form.

Men det er viktig at ordningen ikke misbrukes.

Regjeringen vil følge opp dette med streng kontroll av nybyggsordningen.

*

For regjeringen er det viktig med bredde og mangfold i fiskerinæringen.

Regjeringen foreslår å videreføre inndelingen i fire hjemmelslengdegrupper:

under 11 meter (13 meter for makrell)

11-15 meter

15-21 meter

og over 21 meter.

Denne gruppeinndelingen skal legges til grunn, i årlige kvotefastsettelsen og i strukturkvoteordningen for kystfiskeflåten.

Regjeringen vil se nærmere på de faktiske størrelsesbegrensningene som gjelder for kystfiskefartøy med kvotegrunnlag innenfor de ulike hjemmelslengdegruppene.

For det er viktig at alle fartøy har den størrelsen som stemmer overens med det faktiske kvotegrunnlaget.

*

Fiskeflåten skal gis en viss fleksibilitet til å utvikle seg og tilpasse seg ny teknologi. Det er viktig for næringen, men også for klima.

Regjeringen foreslår derfor å sette ned en arbeidsgruppe som skal se hvordan man kan legge til rette for en fartøyutforming som sikrer at råstoffet blir tatt hånd om på best mulig måte, samtidig fartøyene blir mer klimavennlige.

Når det gjelder ringnot og pelagisk trål, torsketrål og seitrål ønsker regjeringen å beholde disse som selvstendige grupper.

*

Strukturkvoteordningen er brukt for å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene.

Det har også handlet om å tilpasse fiskeflåten til det faktiske ressursgrunnlaget, og på den måten sikre lønnsomhet i næringen.

*

Dette har vært en villet politikk fra skiftende regjeringer over mange år.

Strukturkvoten, har imidlertid en tidsbegrensning,

Det betyr at de første strukturkvotene utløper 1. januar 2027.

Når strukturkvoten utløper oppstår en strukturgevinst.

Regjeringen foreslår en modell der strukturgevinsten fordeles til gjenværende fartøy i de ulike kvotegruppene.

Strukturgevinsten skal ikke omfordeles mellom grupper, den skal fordeles innad i de ulike fartøygruppene.

Vi foreslår at strukturgevinsten skal fordeles slik:

Grunnkvoter gir full effekt.

Gjenværende strukturkvoter gir halv effekt.

Regjeringen har valgt å gå for «Modell X».

Det er en modell som er grundig hørt og som har oppslutning blant viktige høringsinstanser.

Dette har vært en krevende sak, og det har vært viktig å få en avklaring.

*

Regjeringen er opptatt av at bredden og mangfoldet i kystfiskeflåten trygges. Da trenger de et tilstrekkelig kvotegrunnlag.

Denne gruppa har ikke tidligere hatt tilgang til strukturering.

Fartøyeiere har kunnet benytte midlertidige samfiskeordninger;

to ulike fartøy med torskekvote nord for 62 grader kan fiske begge kvotene med ett fartøy.

Stortinget har tidligere beslutta at samfiske mellom to fartøy med samme eier skal avvikles fra 2026.

Nå foreslår regjeringen at det innføres en ordning der én eier av to fartøy kan slå sammen kvotene og fiske fra et fartøy.

Ordningen er reverserbar, og betyr at kvotene kan tas tilbake til opprinnelig båt.

Gir trygghet å være to på same båt, og muligheter for lønnsom utvikling.

Drøfte videre om det bør stilles krav til fartøy som benytter ordningen.

For eksempel krav om aktivitet i fiske etter andre arter enn torsk.

*

Åpen gruppe er en viktig arena for rekruttering, og for mange er det inngangen fiskeryrket.

Kvoten i åpen gruppe nord for 62 grader trekkes fra toppen.

Det vil føre til at kystflåten får styrket sitt kvotegrunnlag.

Hele flåten må bidrar til kvoteavsetningen til denne viktige gruppa.

Styrke kvotegrunnlaget til lukket gruppe under 11 meter.

I lukket gruppe i kystfisket etter torsk i nord er kvoten til gruppen under 11 meter redusert med 1,89 prosent.

Regjeringen foreslår å styrke kvotegrunnlaget til lukket gruppe under 11 meter med to prosent.

Tas fra lukket konvensjonell gruppe i kystfiskeflåten og den konvensjonelle havfiskeflåten.

Dette skal bidra til å trygge mangfoldet og bredden i sjarkflåten.

*

Regjeringen vil gjeninnføre trålstigen og sildestigen.

Det betyr at når kvotene er høye, får trålerne en høyere andel av totalkvoten.

Mens når kvotene er lavere, er det kystflåten som øker sin andel.

Disse tiltakene er i tråd med hva store deler av næringen ønsker

Vi rydder opp etter den forrige kvotemeldingen.

*

Regjeringen ønsker at en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som tar hensyn til industriens behov.

Det er et mål for regjeringen å øke bearbeidingen av sjømat i Norge.

Dette er ikke en «industrimelding», men en kvotemelding.

Ønsker en bred diskusjon om sjømatindustriens rammevilkår.

Hvordan vi får løftet opp sjømat som mat!

Bearbeidingsutvalget foreslo 32 tiltak:

Disse tiltakene omfatter hele verdikjeden.

Enkelte tiltak er allerede fulgt opp.

*

I kvotemeldingen vurderer vi de seks tiltakene som kan knyttes direkte til kvotesystemet.

Enkelte forslag, som vurdering av endringer i ferskfiskordningen og fartøyutforming følges opp.

Bearbeidingsutvalget ville at det skulle innføres et krav om at artene som inngår i ferskfiskordningen og som gir bonuskvantum på torsk, må gå til humankonsum.

Tilbakemeldingen i høringen var at dette var noe som næringen mente måtte utredes nærmere. Det har vi nå gjort.

Nofima publiserte i forrige uke en ny, og grundig vurdering av ferskfiskordningen. Rapporten vil bli fulgt opp i reguleringsmøtet i høst, men før den tid ønsker jeg å få gode innspill om rapporten fra næringen.    

*

Vi følger også opp enkelte forslag til tiltak om førstehåndsomsetningen. 

Vi må se på hvordan førstehåndsomsetningen og markedsplassen kan forbedres.

Salgslagene har et betydelig ansvar for å tilrettelegge for gode rammer for omsetningen og bidra til å sikre god ressurskontroll.

Vi oppfordrer salgslagene til å sørge for enda mer konkurranse.

Vi vil gjennomføre en etterkontroll av fiskesalslagsloven for å vurdere om den praktiseres i tråd med formålet.

Vi vil ha god dialog med næringsorganisasjonene og fiskesalgslagene om dette.

*

Denne meldingen tar ikke for seg pliktsystemet for torsketrålerne.

Dette er et spørsmål som mange mener noe om, og som må vurderes grundig.

Tidsbegrensningen utløper, og strukturgevinst skal fordeles i 2031.

Vi har tid på oss til å finne ut hva som skal skje.

Dette er det naturlig at vi følger opp etter stortingsbehandlingen av kvotemeldingen.

*

Regjeringen vil ikke innføre ressursrente i fiskeriene.

Forutsetter at verdiene går tilbake til lokalsamfunnene langs kysten.

Fisken tilhører det norske folket i fellesskap.

Samfunnet må få verdiskaping i retur.

Regjeringen vil lyse ut et prosjekt for å evaluere om disse målene nås, og virkningene av fordelingen av strukturgevinsten.

*

Norsk næringsliv skal gjennom en storstilt omstilling.

Det gjelder også fiskeflåten.

Utslippene må reduseres i årene fremover.

Målet er å halvere utslippene innen 2030.

Fiskeflåten har dessverre få reelle muligheter til en rask grønn omstilling.

Jobber med ordninger for å legge til rette for dette.

Vil videreføre kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i flåteleddet.

Sette ned en arbeidsgruppe som blant annet skal se nærmere på hvordan det kan legges til rette for mer klimavennlige fartøy.

*

Da skal jeg begynne å legge til kai.

Regjeringens målsetning for fiskerinæringen er klar.

Vi ønsker å:

sikre en mer rettferdig fordeling for å sikre bosetting og aktivitet i lokalsamfunn langs hele kysten.

og ha forutsigbare rammebetingelser som gjøre det mulig og lønnsomt å drive fiske til havs og sikre aktivitet på land.

Det blir en endring, ja, men dette er ingen revolusjon.

Vi ønsker en bred politisk enighet om hovedstolpene i norsk fiskeripolitikk.

Det handler om folk, fisk og felleskap.