Ett år med krig i Europa

Russland har startet den største krigen i Europa siden andre verdenskrig.  

– Det er skremmende og skaper stor usikkerhet. Putin satset på at vårt engasjement for Ukraina skulle svekkes i møte med energikrise, høye strømpriser og økte levekostnader. Det har han ikke lykkes med. Krigen får fortsatt stor oppmerksomhet i Norge. En viktig grunn til det er den heroiske forsvarsviljen og -evnen som Ukraina har vist i møte med Russlands aggresjon. Vi har alle latt oss imponere over det ukrainske folkets motstandskraft , sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.   

– I ett år har vi støttet helhjertet opp om deres kamp for å vinne landet sitt tilbake. Målet med vår støtte er fred basert på Ukrainas selvstendighet og territorielle integritet. Det er ikke bare eksistensielt for Ukraina – det er avgjørende for vår fremtid i et fredelig, demokratisk Europa, sier hun.   

På årsdagen for krigen er det ingen tegn til at Putin vil endre strategi eller redusere angrepene. Russlands grusomheter blir stadig verre, mer brutale, treffer mer vilkårlig.  

– Ukrainerne fryser i vinterkulda fordi 40 prosent av elektrisitetsproduksjonen er rammet av angrep. Fem millioner barn har ingen skole eller barnehage å gå til fordi bygningene er ødelagt. Lederen for FN-gruppen som dokumenterer mulige krigsforbrytelser, norske Erik Møse, fortalte meg at de har dokumentert seksuell vold mot ofre i alder fra 4 til 82 år. Det er denne brutaliteten vi må hjelpe Ukraina å stå imot, sier utenriksministeren.   

Krigen kan vare lenge og behovene er enorme. Og de øker. Norge er forberedt på å bidra over lang tid. Støtten til Ukraina er helt nødvendig for ukrainerne, og helt nødvendig for Norges og Europas sikkerhet.    

Norge har bidratt med omfattende støtte. I fjor ga vi 10,7 milliarder kroner i sivil, humanitær og militær støtte. Les mer om norsk støtte til Ukraina her: Norsk støtte til Ukraina og nabolandene - regjeringen.no.

Regjeringen har nå sikret bred politisk støtte for et omfattende, femårig Nansen-program på 15 milliarder kroner årlig. Det gir et samlet norsk bidrag på 75 milliarder kroner i perioden 2023 til 2027.  Les mer om Nansen-programmet her: Bred politisk enighet om flerårig Ukraina-program - regjeringen.no.

De aller fleste pengene går gjennom store, veletablerte kanaler som vi kjenner godt og som vi vet kan få riktig hjelp fram på en effektiv måte. I tillegg sender vi tilgjengelig utstyr og materiell fra Norge til Ukraina. Disse bidragene koordineres gjennom EUs mekanisme for sivil beredskap (UCPM). Denne delen utgjør kun rundt fem prosent av den norske bistanden. 

Den sivile hjelpen fra Norge består både av akutte bidrag for å reparere strømledninger, sikre forsyninger at gass, vann og mat, evakuere syke og sårede, men også av støtte til å holde hjulene i det ukrainske statsapparatet i gang. Vi hjelper både i Ukraina og i nabolandet Moldova.  

Vi koordinerer tett med ukrainske myndigheter, andre givere, FN, EU, Verdensbanken og de humanitære organisasjonene. Dette er helt nødvendig for å sikre at bistanden brukes der behovene er størst, og at den brukes så effektivt som mulig.   

Ifølge FN trenger 17,6 millioner mennesker hjelp, og de ber om over 55 milliarder kroner i humanitær bistand til de rammede i år. 

– Hver dag fører krigen til død, lidelse og folk på flukt fra hjemmene sine. Vi fortsetter den humanitære innsatsen for sivile i Ukraina. Norge ga denne uken 400 millioner kroner til FNs arbeid for de mange millionene av mennesker som trenger hjelp, sier Huitfeldt. 

Støtter andre som er rammet

Støtten går til FNs responsplan for 2023 for både humanitære behov og folk på flukt, som nylig ble lagt frem. Kvinner og barn utgjør rundt 86 prosent av flyktningene fra Ukraina, ifølge FN. Norge har mulighet til å være en rask og fleksibel giver, og kan derfor gi et første tilsagn om støtte med en gang. 

Norge støtter også utviklingsland som er særlig hardt rammet av krigens globale ringvirkninger. Ukraina og Russland var før krigen store råvareleverandører av både korn, vegetabilsk olje, gjødsel, olje og gass. Press på globale forsyningskjeder har drevet prisene på mat, kunstgjødsel og energi til høye nivåer. 

– I flere land i Afrika og Midtøsten øker matusikkerhet og nød. Norge bidrar derfor med ekstraordinær støtte på fem milliarder i år for å avhjelpe situasjonen, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim. Den ekstraordinære bevilgningen skal gå til humanitær bistand og til tiltak som raskt kan motvirke sult og matmangel i utsatte land.  

– Det er en ekstraordinært tøff situasjon for mange lavinntektsland nå. Jeg er derfor glad for at et bredt stortingsflertall stiller opp med ekstraordinær støtte. Det er viktig for verdens aller fattigste. Det er også viktig for å bevare tilliten mellom land. Med dette viser Norge at vi ikke har glemt hvordan krigen også rammer verdens fattigste hardt, heller ikke nå som krigen raser på vårt egen kontinent, sier Tvinnereim.  

Våpenstøtte 

Norge har bistått militært siden fire dager etter at krigen startet. Regjeringen vurderer hele tiden hva slags våpendonasjoner som kan gjøre Ukraina i best stand til å forsvare seg. Norge har bidratt tungt gjennom 2022, og vil fortsette å bidra for å støtte Ukraina i 2023.  I 2023 vil halvparten av den norske støtten brukes på militær støtte. 

– Vi ser at hjelpen vi sender bringer Ukraina nærmere målet. I den fasen vi er nå, er våpenhjelpen avgjørende. Vi ser at våpenhjelpen, gjør ukrainerne i stand til å gjenerobre sine egne landområder, sier utenriksminister Huitfeldt.   

Vi skal også bidra til å dekke de enorme humanitære behovene i Ukraina. I tillegg må vi bidra til reparasjon av kritisk infrastruktur og til at den ukrainske staten forblir funksjonsdyktig. Etter hvert ser vi for oss at en stadig større andel av støtten vil gå til gjenoppbygging.   

Som følge av krigen har over 7,8 millioner ukrainere flyktet til europeiske land. I 2022 tok Norge imot 35.000 ukrainske flyktninger. Vi forbereder oss på at det vil komme mange flere i år. Vi skal ta imot de som kommer til Norge på en varm og inkluderende måte.  

Konflikten avslører svakhetene i det autoritære styresettet og styrken i det demokratiske. Det er svært oppløftende å se motstandskraften i demokratiet, også i Norge. Det er bred politisk enighet om støtten vi gir Ukraina. Og organisasjoner, bedrifter, lokalsamfunn og enkeltpersoner viser en enorm vilje til å hjelpe det ukrainske folk. Samtidig ser vi at FN, Røde Kors, norske og internasjonale humanitære organisasjoner gjør en rekordstor innsats for å redusere lidelsene. Som privatpersoner kan vi bidra gjennom de etablerte organisasjonene som arbeider på bakken i Ukraina hver dag. 

Sanksjoner 

Sanksjoner er et av de viktigste tiltakene det internasjonale samfunn har til rådighet for å reagere mot Russlands folkerettsbrudd. Norge har så langt sluttet opp om EUs sanksjoner mot Russland, med noen få nasjonale tilpasninger.    

Målet med de historisk omfattende sanksjonene er å redusere Russlands evne til å finansiere den folkerettsstridige krigen i Ukraina. Vi står sammen med EU og andre allierte for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt. Sanksjonene blir stadig strengere, og mulighetene for å drive handel med Russland er sterkt innsnevret. Det er ingen tvil om at sanksjonene rammer Russland økonomisk. 

Norge leverer god og etterspurt helsebistand til Ukraina. Vi er et av landene som har tatt imot flest ukrainske pasienter til behandling gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Vi har også stått for en tredel av alle transportene av pasienter til andre land slik at de kan få behandling der.   

Vi er forberedt på at det vil koste, og at det vil ta mange år. Men om vi unnlater å støtte Ukraina, kan prisen bli langt høyere. Dette ser også de andre landene som deltar i den felles innsatsen for Ukraina. De gir så det svir, selv om de er økonomisk dårligere stilt enn Norge. Sammen skal vi bidra til at Ukraina bevarer sin frihet og gjenoppbygges som en demokratisk, grønnere, europeisk rettsstat.