Et historisk forsvarsløft for å trygge Norge

– Å sikre trygghet for folk i Norge er regjeringens mest grunnleggende oppgave. Vi trenger et forsvar som er tilpasset dagens situasjon og trusselbilde. Denne planen er et historisk løft for Forsvaret, og innebærer en betydelig styrking av samtlige forsvarsgrener, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Regjeringen vil samlet bruke 1624 milliarder kroner på forsvaret av Norge de neste tolv årene, fram til 2036. Da vil forsvarsbudsjettet være nesten dobbelt så stort som det er i dag, målt i reell kroneverdi.

– Regjeringen går inn for en betydelig styrking av Sjøforsvaret, med nye fregatter, ubåter og andre fartøy. Planen innebærer også en historisk satsing på vår beskyttelse mot lufttrusler, og regjeringen vil gå til innkjøp av Norges første langtrekkende luftvern. Vi vil også styrke landmakten ved å utvide Hæren fra en til tre brigader og øke Heimevernet til totalt 45.000 soldater, sier Støre.

– Når verden er urolig, må vi bruke mer av samfunnets ressurser på forsvar og nasjonal beredskap. I Norge er vi i en særstilling. Vår modell med å sikre inntekter til fellesskapet fra naturressursene våre, gjør oss godt rustet til å betale mer for den nasjonale tryggheten, uten at det går ut over velferdstjenester for folk, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Regjeringen vil prioritere følgende hovedområder:

• Utbedre dagens forsvar: Utbedre kritiske mangler i dagens forsvar, blant annet ved å øke beholdningene av ammunisjon og materiell, vedlikeholde bygninger og viktig infrastruktur, å øke kapasiteten til å ta imot allierte og ansette flere folk.
• Satse på folk i Forsvaret: Fram mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4.600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4.600 flere ansatte, og et stort kompetanseløft.
• Betydelig maritim satsing: Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, minimum fem ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy. I kroner og øre er styrkingen av Sjøforsvaret den største satsingen i denne langtidsplanen.
• Kraftig styrking av Hæren og Heimevernet med mer kampkraft: Hæren utvikles fra én til tre brigader, én i Finnmark, én i Troms og en ny Brigade Sør. Den styrkes også med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Heimevernet økes til totalt 45.000 soldater.
• Historisk satsing på luftvern: Regjeringen vil kjøpe langtrekkende luftvern som skal beskytte mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. I tillegg dobles mengden av det eksisterende NASAMS-luftvernet, som skal utbedres for å beskytte bedre mot droner og missiler. Både Luftforsvaret og Hæren får flere systemer, og dagens luftvernsystemer skal oppdateres.
• Bedre situasjonsforståelse: Øke evnen til å skape en situasjonsforståelse med mer overvåking, tilstedeværelse og kontroll i våre nærområder, ved hjelp av nye fartøy og utbygging av satellitt- og dronekapasitet.

– Norge truer ingen, og NATO truer ingen. Men vi må ha evnen til å forsvare oss hvis krise og krig inntreffer, og et styrket forsvar her hjemme vil være avskrekkende mot dem som måtte ønske å true vår suverenitet, sier Støre.

– Vi må ha et forsvar som forebygger konflikt hver dag og som er forberedt på at konflikt likevel kan inntreffe. Økt aktivitet forutsetter flere folk. Forsvaret skal styrkes med over 20.000 vernepliktige soldater, ansatte og reservister til sammen, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

– Vi vil satse på et sterkt forsvar i hele landet. Når vi bruker så mye penger på forsvar, må det gjøres på en måte som skaper norske arbeidsplasser og investeringer, sier Vedum.

Mangler i dagens forsvar

Regjeringen vil gjennomføre en historisk satsing på Forsvaret. For å lykkes med dette må flere tiltak gjennomføres samtidig. En forutsetning for videre vekst er å ta tak i kritiske mangler i dagens forsvar.

– Vi må få på plass nok bygningsmasse, ikke bare til dagens forsvar, men også til et forsvar som skal vokse betydelig. Vi må øke utdanningskapasiteten for å møte behovet for flere folk, og vi må sette av nok midler til å fylle opp beredskapslagrene. Dette er en forutsetning for å unngå at vi får et forsvar i ubalanse, der fartøy ligger til kai og fly står parkert, sier Gram.

Langtidsplanen vil kreve store ressurser, flere ansatte og betydelige investeringer. Regjeringen legger derfor fram en plan for de neste tolv årene.

– Planen forplikter denne regjeringen, kommende regjeringer og Stortinget over tid. Det gir forutsigbarhet og langsiktighet for folk og investeringer i Forsvaret, og er et viktig signal til våre allierte og andre, sier Støre.

Norden i NATO

Norge er avhengig av NATO og våre nære allierte. Å styrke evnen til mottak av allierte forsterkninger til hele det nordiske området, og evnen til å operere sammen med allierte styrker, inkludert Sverige og Finland, er svært viktig for norsk sikkerhet. Gjennom satsingene i langtidsplanen legger regjeringen opp til å tilfredsstille sentrale NATO-krav.

– 75 år i verdens sterkeste militære og politiske allianse har sikret fred og vært Norges sikkerhetsgaranti. Finsk og svensk NATO-medlemskap styrker sikkerheten i vår region, men gir også Norge nye oppgaver. Vi går fra rollen fra å i stor grad være et mottaksland, til å være et land som også skal sørge for transitt og bidra med militær kapasitet til å forsvare vår region sammen med våre naboer, sier Gram.

Bredt forlik

Regjeringen har hatt tett kontakt med de parlamentariske lederne og Stortingets utenriks- og forsvarskomité gjennom flere møter de siste månedene.

– Regjeringen takker for konstruktiv dialog med alle partiene, og inviterer Stortinget til et bredt forlik om dette forsvarsløftet. Det er av stor betydning at vi står sammen om å trygge Norge, sier Støre.