Statsbudsjettet 2025:
Et budsjett som gir trygghet for folk, trygghet for landet og utvikler hele Norge videre
Pressemelding | Nr: 48/2024 | Dato: 07.10.2024 | Finansdepartementet
Med forslaget til statsbudsjett for 2025 vil folk få bedre råd, Norge får sterkere beredskap mot krig og kriminalitet, og de sosiale og geografiske forskjellene vil minske. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, lønningene stiger raskere enn prisene, og næringslivet går godt. Etter år med økonomisk uro, står vi ved et vendepunkt i økonomien der folk får bedre råd.
Fremleggelse av statsbudsjettet for 2025
Se sendingen her
– I statsbudsjettet for 2025 prioriterer vi store ressurser til forsvar og til kampen mot gjenger og kriminelle nettverk. Regjeringen stiller opp for Ukraina. Vi tar også nye grep for å få ned ventetidene i sykehusene, gjøre skolen mer praktisk og gi folk trygghet rundt egen hverdagsøkonomi, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Etter en krevende tid i økonomien, ser det nå lysere ut.
Bakteppet for neste års statsbudsjett er en økonomi med utsikter til sterkere vekst og fortsatt lav arbeidsledighet. De siste årene har vært preget av en rask og sterk prisvekst med opphav i utlandet. Tidligere perioder med høy prisvekst har både vart lenge og vært preget av økt arbeidsledighet, men nå ser det ut til at den økonomiske politikken lykkes med å få prisveksten ned, uten en stor økning i arbeidsledigheten og med vedvarende vekst i økonomien.
Med utsikter til at lønningene vil stige klart mer enn prisene, vil husholdningenes kjøpekraft øke og bidra til at veksten i norsk økonomi tar seg opp neste år. Prisveksten har falt kraftig, lønningene vokser og 145 000 flere har kommet i jobb siden regjeringen tiltrådte. Næringslivet har satt overskuddsrekord, investeringsrekord og eksportrekord.
Regjeringens mål har vært at folk skal få bedre råd og et budsjett som gir trygghet for folk, trygghet for landet og som utvikler hele Norge. Vi har prioritert rettferdig fordeling og brede velferdsgrep for store grupper.
– Siden den sterke prisveksten startet, har regjeringen lagt vekt på trygg økonomisk styring for å bidra til å få ned prisveksten, samtidig som vi har hjulpet folk med hverdagsøkonomien. Gjennom strømstøtte, lavere inntektsskatt, billigere barnehager og SFO, økt barnetrygd, og billigere ferger har det brede lag fått økt trygghet rundt egen hverdagsøkonomi. Økt verdiskaping og mer rettferdig fordeling har gjort at vi har kunnet finansiere dette, sier finansministeren.
Lavere skatter og avgifter, og lavere levekostnader for barnefamilier
Regjeringen foreslår nye, netto påløpte lettelser i skatter og avgifter på 17,5 milliarder kroner.
Av dette utgjør avvikling av den midlertidige arbeidsgiveravgiften 12 milliarder kroner.
– Det har vært et tydelig mål for regjeringen å kutte inntektsskatten for folk med lav og middels inntekt. Vi har i fire budsjetter tatt målrettede grep for å redusere forskjellene fordi vi mener det er en riktig og nødvendig prioritering. Med dette budsjettet har vi til sammen kuttet inntektsskatten for personer med 10,5 milliarder kroner, sier finansministeren.
Regjeringen gjennomfører målrettede tiltak for å få ned levekostnadene, både for det brede lag av norske husholdninger og for de vanskeligstilte. I 2025-budsjettet foreslår regjeringen:
- Redusere merverdiavgiften på vann- og avløpsgebyret. En bolig på 120 m2 vil i gjennomsnitt få en avgiftslettelse på over 1 000 kroner årlig som følge av dette tiltaket.
- Økt frikortgrense til 100 000 kroner.
- Skattefri alminnelig inntekt for lønn og trygd under 200 000 kroner.
- Maksimalpris i barnehagene på 2 000 kroner per måned nasjonalt, 1 500 kroner per måned i de minst sentrale kommunene, og gratis i Nord-Troms og Finnmark videreføres.
- 12 timers gratis SFO for elever på 1.-3. trinn videreføres. Det samme gjelder den inntektsavhengige moderasjonsordningen på 1.-4. trinn.
- Budsjettforslaget innebærer også videreføring av flere tiltak for å styrke bostøtteordningen og en videreføring av tidligere økninger i barnetrygden, hvorav det siste løftet ble innført 1. september i år.
Arbeid - det viktigste for folks hverdagsøkonomi
Det viktigste for folks hverdagsøkonomi er at de har en jobb å gå til. De fleste har heldigvis det. Siden regjeringen tiltrådte har 145 000 flere kommet i arbeid. Regjeringens uttalte mål er at en enda større del av befolkningen skal komme i arbeid.
– Ingen må være i tvil om at det norske fellesskapet stiller opp for dem som trenger det. De som av ulike grunner ikke kan arbeide, skal selvsagt ivaretas på en god måte. Samtidig må heller ingen være i tvil om at det skal lønne seg å stå opp om morgenen og gå på arbeid, og derfor fortsetter vi å senke inntektsskatten på lave og middels inntekter. I tillegg øker vi frikortgrensen kraftig, som kan stimulere unge til å få en tilknytning til arbeidslivet, sier Vedum.
For å få fordrevne fra Ukraina og andre utsatte grupper raskere over i jobb, ble bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak økt fra 2023 til 2024. Regjeringen foreslår en ytterligere økning i 2025, tilsvarende om lag 5 800 flere tiltaksplasser enn i år. I tillegg økes tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) med om lag 500 plasser. Økningen er ledd i en planlagt opptrapping de neste årene.
Raskere helsehjelp og kortere ventetid
Regjeringen foreslår å styrke sykehusene med 5,5 milliarder kroner, sammenlignet med saldert budsjett 2024. Det gir sykehusene rom for å øke tjenestetilbudet med 3,0 milliarder kroner utover befolkningsendringer. Styrkingen inkluderer videreføring av bevilgningsøkninger som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett 2024. Målet er en markant nedgang i ventetidene i 2024 og 2025.
– Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har i Norge. Da må vi få ned ventetidene i vår felles helsetjeneste. Helsekøene begynte å øke i 2017, og fortsatte å øke som følge av at mange behandlinger som ikke hastet, ble utsatt under pandemien. Nå styrker vi sykehusene ytterligere slik at vi får ned ventetidene i vår felles helsetjeneste, i tråd med regjeringens ventetidsløfte, sier Vedum.
Folk skal føle seg trygge
Trygghet i folks hverdagsøkonomi må følges av trygghet i gatene, på skolen og ellers i nærmiljøet.
– Folk i Norge skal føle seg trygge. Derfor satser vi tungt på å ta de organiserte kriminelle som skaper utrygghet og stjeler fra folk, næringsliv og det offentlige. Dette er destruktive krefter som undergraver norske verdier. Både gjengene og de profesjonelle hjelperne deres skal merke at det norske fellesskapet er sterkere enn dem, sier Vedum.
Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningene med 2,8 milliarder kroner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Det meste av dette går til politiet. Det vil gi mer synlig politi i gatene og mer ressurser til å bekjempe både gjengkriminalitet og økonomisk kriminalitet. I tillegg foreslår vi å gjøre det enklere for politiet å inndra verdier fra kriminelle.
Narkotikasmugling er en stor trussel mot både Norge og resten av Europa. Med en varig budsjettstyrking på over 250 millioner kroner gis Tolletaten mulighet for bedre grensekontroll både gjennom nytt utstyr og økt operativ bemanning.
Kraftfull forsvarssatsing
Krig i Europa preger budsjettforslaget også for 2025. Regjeringens forslag til statsbudsjett følger opp det vi vedtok i langtidsplanen. Neste år skal vi bruke 110,1 milliarder kroner på forsvaret vårt. Dette inkluderer en økning på 15,5 milliarder kroner for å følge opp ambisjonene i den nye langtidsplanen, en kraftfull satsing for å sikre folk og land.
Norge har allerede i år nådd NATOs mål om å bruke 2 prosent av BNP på forsvarsformål. Det skjer to år tidligere enn regjeringens opprinnelige ambisjon. I 2025 anslås forsvarsutgiftene å utgjøre 2,16 prosent av BNP.
Regjeringen fortsetter å utvikle hele Norge
Regjeringen lanserer en ny ordning for sletting av studielån for dem som bor i de minst sentrale kommunene. Gjennom ordningen vil alle som bor i en av de 189 kommunene i sentralitetssone 5 og 6 i minst ett år, få slettet 25 000 kroner av studielånet i året fra januar 2026. I tillegg dobles vilkårene for gjeldsslette i tiltakssonene i Finnmark og Nord-Troms fra 30 000 kroner i året, til 60 000 kroner i året fra 2026.
– Norges suksesshistorie har vært, er og vil alltid være at folk lever og skaper verdier i hele Norge. Etter åtte år med målrettet sentralisering under Solberg-regjeringen, har denne regjeringen nå ført en politikk for å gjøre det enda mer attraktivt å velge bo i distriktene. I hele Norge er det stort behov for arbeidskraft, og nå tar regjeringen et aktivt grep for å sørge for at det blir litt lettere for unge mennesker å velge å flytte til eller bli boende i en distriktskommune, sier Vedum.
Trygg økonomisk styring
Regjeringen følger opp Revidert nasjonalbudsjett 2024 og foreslår å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften. Nå har vi avviklet begge de midlertidige skattene fra 2022, helt i tråd med det som ble lovet ved innføring.
Regjeringen foreslår bruk av fondsmidler på 460 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2025. Målt som andel av verdien i Statens pensjonsfond utland (SPU) anslås fondsbruken å tilsvare 2,5 prosent.
– Veksten i bruken av fondsmidler må ses i lys av det historiske forsvarsløftet og behovet for å styrke politiet og sykehusøkonomien. Fondsuttaket er godt under den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen på 3 prosent, og vi fortsetter å styre trygt og ansvarlig, sier Vedum.
Alle skal ha tilgang til gode helsetjenester av høy kvalitet når de trenger det:
- Regjeringens forslag til budsjett gir trygghet for god helsehjelp, med sykehus som gis midler til å løse dagens utfordringer.
- Budsjettforslaget legger til rette for vekst i pasientbehandlingen i sykehusene utover den demografiske utviklingen.
- Bevilgningen fra Revidert nasjonalbudsjett 2024 for å blant annet bedre sykehusøkonomien og redusere ventetider, videreføres og forsterkes i 2025-budsjettet. Det foreslås også lånebevilgninger til nye investeringsprosjekter.
- Regjeringens arbeid med å styrke allmennlegetjenesten gir resultater. Stadig flere får fastlege.
Regjeringen prioriterer samferdsel og infrastruktur i hele landet:
- Prioriteringene i ny Nasjonal transportplan følges opp. Det foreslås bevilget i alt 95,2 milliarder kroner til Nasjonal transportplan 2025–2036. Det er en reell økning på 1,7 milliarder kroner fra 2024-budsjettet. I planen legger regjeringen opp til å ta vare på infrastrukturen, utnytte kapasiteten i eksisterende infrastruktur og transporttilbud bedre, og bygge nytt der vi må. Det vil bidra til et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet.
- Det foreslås 2,4 milliarder kroner til oppfølging av avtalene om statlig kjøp av flyruter på kortbanenettet (FOT-ruteavtalene) i 2025. På alle rutene som er omfattet av disse avtalene, er maksimaltakstene halvert. Staten kjøper også mer kapasitet på strekninger der reduserte priser forventes å gi størst etterspørselsøkning. I tillegg inkluderes rutene Stord–Oslo og Kirkenes–Tromsø i ordningen.
Regjeringen legger til rette for mer kraft og kutt i klimagassutslippene:
Regjeringens forslag til budsjett legger til rette for å møte fremtidens energiutfordringer, med tiltak for energieffektivisering og teknologiutvikling. Regjeringen har sørget for et temposkifte i satsingen på havvind.
- Regjeringen har i 2024 inngått en kontrakt med utbygger på Sørlige Nordsjø II med en kostnadsramme på 23 milliarder 2023-kroner.
- Regjeringen foreslår i budsjettet en tilsagnsfullmakt på 35 milliarder 2025-kroner til et støtteprogram for flytende havvind i områdene Vestavind B og Vestavind F. Støtteprogrammet vil bidra vesentlig til utvikling av flytende havvind. Hvor mye havvind som realiseres innenfor rammen, vil avgjøres gjennom en auksjon.
- De foreslåtte bevilgningene til Enova gir økt innsats mot utslipp under innsatsfordelingen, samtidig som arbeidet med energieffektivisering fortsetter.
- Regjeringen satser på karbonfangst og lagring ved å følge opp Langskip-prosjektet, som er viktig for teknologiutvikling som kan gi utslippskutt globalt.
Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk, og nedgangen i norske klimagassutslipp ventes å fortsette.
- Regjeringen følger opp planen om å trappe opp klimaavgiftene til 2 000 2020-kroner i 2030 (tilsvarer 2 400 2025-kroner). Dette gjør det mer lønnsomt for forbrukere å ta klimavennlige valg og bedrifter å investere i klimavennlige løsninger.
- Den grønne omstillingen regjeringen legger opp til, må også ta hensyn til de økte levekostnadene store grupper har opplevd over flere år. Regjeringen foreslår derfor å tilbakeføre de økte avgiftsinntektene fra veitrafikken ved å redusere veibruksavgiften og trafikkforsikringsavgiften.
Kulturtilbud til alle i hele landet:
Regjeringen vil at hele befolkningen skal ha tilgang på kulturtilbud, uavhengig av bosted og sosial bakgrunn. I 2025-budsjettet foreslår vi derfor blant annet å opprette en tilskuddsordning for regionale kulturfond som skal bidra til et løft for lokalt og regionalt kulturliv over hele landet. Regjeringen forslår også økt innsats for digitalisering av kulturarv og arkiver. Det vil gi arbeidsplasser i Mo i Rana og på Tynset.
Det statlige barnevernet skal bidra til å ivareta de mest sårbare barna:
- Regjeringen ønsker å etablere flere statlige institusjonsplasser, og igangsette en pilot for å prøve ut en ny innretning av institusjonstilbudet.
- Bevilgningene til det statlige barnevernet foreslås økt, blant annet som følge av utvikling i barnas behov og økte priser på tiltak.
Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før, der ikke annet er angitt
|
|
Mrd. kroner1 |
|
|
|
|
|
|
2023 |
2023 |
2024 |
2025 |
2026 |
|
Privat konsum |
1 922,9 |
-0,8 |
1,2 |
2,6 |
2,5 |
|
Offentlig konsum2 |
1 121,9 |
3,4 |
2,2 |
2,1 |
1,2 |
|
Bruttoinvesteringer i fast kapital |
1 196,5 |
0,0 |
-2,8 |
1,9 |
1,8 |
|
Herav: Oljeutvinning og rørtransport |
216,1 |
10,6 |
11,0 |
-1,0 |
-7,0 |
|
Bedrifter i Fastlands-Norge |
499,3 |
4,0 |
-6,2 |
0,9 |
0,8 |
|
Boliger |
207,7 |
-15,6 |
-17,0 |
12,1 |
13,7 |
|
Offentlig forvaltning |
262,0 |
3,0 |
3,9 |
-0,3 |
2,3 |
|
Etterspørsel fra Fastlands-Norge3 |
4 013,8 |
0,3 |
-0,2 |
2,5 |
2,4 |
|
Offentlig etterspørsel2 |
1 383,8 |
3,3 |
2,5 |
1,6 |
1,4 |
|
Eksport |
2 419,6 |
1,4 |
2,7 |
2,5 |
1,0 |
|
Herav: Råolje og naturgass |
1 194,1 |
-1,1 |
2,7 |
1,5 |
-2,3 |
|
Varer og tjenester fra fastlandet |
1 045,9 |
6,4 |
1,4 |
3,4 |
4,4 |
|
Import |
1 664,4 |
0,7 |
1,0 |
3,0 |
2,9 |
|
Bruttonasjonalprodukt |
5 126,5 |
0,5 |
1,1 |
2,1 |
1,2 |
|
Herav: Fastlands-Norge |
3 855,4 |
0,7 |
0,7 |
2,3 |
2,1 |
|
Andre nøkkeltall: |
|
|
|
|
|
|
Sysselsetting |
|
1,3 |
0,5 |
0,7 |
0,6 |
|
Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå) |
|
1,8 |
2,0 |
2,2 |
2,2 |
|
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå) |
|
3,6 |
4,0 |
4,1 |
4,1 |
|
Årslønn |
|
5,2 |
5,2 |
4,5 |
4,3 |
|
KPI |
|
5,5 |
3,7 |
3,0 |
2,5 |
|
KPI-JAE |
|
6,2 |
4,1 |
3,2 |
2,7 |
|
Råoljepris, USD per fat (løpende priser) |
|
82 |
83 |
79 |
75 |
|
Gasspris, USD per MMBtu (løpende priser) |
|
13,6 |
10,3 |
11,5 |
9,7 |
|
Tremåneders pengemarkedsrente (nivå) |
|
4,2 |
4,7 |
4,3 |
3,5 |
|
Importveid kronekurs4 |
|
7,9 |
1,0 |
1,3 |
0,0 |
1 Foreløpige nasjonalregnskapstall for 2023 i løpende priser. Vekstrater fra dette nivået er angitt i volum.
2 For 2026 følger anslagene for offentlig konsum og bruttoinvesteringer av demografiske utviklingstrekk, samt langtidsplanen for Forsvaret publisert våren 2024.
3 Utenom lagerendring.
4 Positivt tall angir svakere krone.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Nav, Reuters, ICE, Macrobond og Finansdepartementet.
Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner
|
|
2023 |
2024 |
2025 |
|
Totale inntekter |
2 494,4 |
2 259,0 |
2 250,0 |
|
1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet |
1 008,5 |
710,5 |
672,4 |
|
1.1 Skatter og avgifter |
623,2 |
416,6 |
388,5 |
|
1.2 Andre petroleumsinntekter |
385,2 |
293,9 |
283,9 |
|
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter |
1 485,9 |
1 548,5 |
1 577,6 |
|
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge |
1 352,1 |
1 387,1 |
1 423,3 |
|
2.2 Andre inntekter |
133,8 |
161,4 |
154,3 |
|
Totale utgifter |
1 806,8 |
1 926,4 |
2 020,8 |
|
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet |
30,4 |
30,1 |
29,6 |
|
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet |
1 776,4 |
1 896,3 |
1 991,2 |
|
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til |
687,6 |
332,6 |
229,1 |
|
- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten |
978,1 |
680,4 |
642,8 |
|
= Oljekorrigert overskudd |
-290,5 |
-347,8 |
-413,6 |
|
+ Overført fra Statens pensjonsfond utland |
286,2 |
347,8 |
413,6 |
|
= Overskudd på statsbudsjettet |
-4,2 |
0,0 |
0,0 |
|
+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland |
691,8 |
332,6 |
229,1 |
|
+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1 |
354,9 |
408,2 |
451,6 |
|
= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1 |
1 042,5 |
740,7 |
680,7 |
|
Memo: |
|
|
|
|
Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland |
338,6 |
389,4 |
431,7 |
|
Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2 |
12 413 |
15 761 |
18 500 |
|
Markedsverdien av Statens pensjonsfond2 |
12 732 |
16 115 |
18 890 |
|
Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3 |
10 135 |
10 805 |
11 468 |
|
Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd |
367,6 |
416,5 |
460,1 |
|
Prosent av Statens pensjonsfond utland |
3,0 |
2,6 |
2,5 |
|
Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge |
9,6 |
10,4 |
10,9 |
|
Endring fra året før i prosentenheter (budsjettimpuls) |
0,5 |
0,7 |
0,5 |
|
Anslått bidrag fra budsjettforslaget til BNP for Fastlands-Norge i 2025, prosent4 |
- |
- |
0,2 |
|
Reell, underliggende utgiftsvekst, pst. |
- |
- |
1,0 |
1 Inneholder ikke kursgevinster eller -tap.
2 Ved inngangen til året.
3 Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til fremtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.
4 Basert på beregninger med makromodellene KVARTS og NORA.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.