Statsbudsjettet 2024
Et budsjett for å trygge folks økonomi og Norge i en urolig tid
Pressemelding | Nr: 53/2023 | Dato: 06.10.2023 | Finansdepartementet
Budsjettet for 2024 skal bidra til trygghet for alle og muligheter for folk og bedrifter over hele landet. Krig i Europa, et rekordhøyt antall ukrainske flyktninger og høye priser øker utgiftene på flere områder. Regjeringen prioriterer at alle fortsatt skal ha gode velferdstjenester, og stiller opp for dem som trenger det mest. Trygghet og beredskap prioriteres høyt, og Norge vil ta vår del av ansvaret for å hjelpe Ukraina og mennesker på flukt. Regjeringen skal også ivareta den grønne omstillingen og fortsetter innsatsen for å nå klimamålene.
– Jeg vet at mange merker høyere priser og renter. Dette budsjettet skal bidra til mer trygghet i folks hverdag – uansett hvor i landet de bor, og uansett hvor gamle eller unge de er. Vi tar vare på dem som er mest utsatt, og vi må opprettholde og styrke velferdstjenester som barnehage, skole, sykehus og politi. Ikke minst gjør vi et tydelig valg når vi vil gjøre det billigere å ha barn i barnehage. Alt dette finansierer vi innenfor ansvarlige økonomiske rammer, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Regjeringen vil bevare det gode utgangspunktet Norge har, med blant annet lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Fortsatt øker sysselsettingen, og risikoen for et brått økonomisk tilbakeslag vurderes som mindre nå enn på samme tid i fjor.
– Regjeringens viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk styring. Det er viktig å bevare situasjonen med lav arbeidsledighet og mange i jobb, samtidig som vi bidrar til at prisveksten dempes og dermed at folks kjøpekraft bedres. Det vil gjøre hverdagen lettere. Vi ser klare tegn på at vi er på riktig vei. Prisveksten vil trolig gå ned neste år, sier finansministeren.
Pressekonferanse om statsbudsjettet for 2024
Se sendingen her
Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettet for 2024 er å:
- holde folk i jobb, skape nye jobber og sikre at det skal lønne seg å jobbe
- sikre grunnleggende og god velferd i barnehagen, skolen, helsetjenesten, eldreomsorgen og andre viktige tjenester
- stille opp for dem som rammes hardest av den høye prisstigningen
- prioritere tryggheten og beredskapen i Norge i en urolig tid
- stille opp for Ukraina og mennesker på flukt og bidra til stabilitet og trygghet i Europa
- ivareta grønn omstilling og nå klimamålene
Den ekstraordinære situasjonen internasjonalt gjør at utgiftene øker mye på enkelte områder, også i Norge. Den største enkeltprioriteringen i budsjettet er bidrag til Ukrainas forsvarskamp og konsekvensene av krigen i Ukraina. Disse utgiftene anslås nå til over 44 milliarder kroner.
– Det er en nødvendig prioritering ingen hadde sett for seg før Russlands invasjon av Ukraina, men som det nå er bred politisk enighet om, sier Vedum.
Regjeringens forslag til et ansvarlig budsjett
Finanspolitikken er lagt opp innenfor en samlet ansvarlig ramme. I statsbudsjettet for 2024 legges det opp til oljepengebruk på 410 milliarder kroner. Det tilsvarer 2,7 prosent av anslått verdi av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til neste år. Det er godt under den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen på tre prosent. Budsjettforslaget innebærer å bruke noe mer penger fra fondet i 2024 enn i 2023. Økningen tilsvarer 0,4 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Ifølge modellberegninger virker budsjettforslaget for 2024 om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten på grunn av sammensetningen av de ulike inntekts- og utgiftspostene.
– Regjeringen har klart å finne rom for nødvendige utgifter som følger av den ekstraordinære situasjonen landet nå står i, innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme, sier finansministeren.
Noen av de viktigste tiltakene i statsbudsjettet 2024
I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen skattelettelser på til sammen om lag 6 milliarder kroner. Dette gjelder i hovedsak fjerning og utfasing av de midlertidige skatteøkningene vedtatt i 2023-budsjettet. Høyprisbidraget på vannkraft og vindkraft som ble innført i budsjettet for 2023, avvikles fra og med 1. oktober 2023. Dette ble innført for å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon og regjeringen har vært tydelig på at høyprisbidraget skal avvikles senest innen utgangen av 2024.
Regjeringen foreslo i fjor å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Forslaget har vært på høring. Regjeringen foreslår innføring av grunnrenteskatten fra 1. januar 2024, med en effektiv sats på 35 prosent. Minst halvparten av inntektene skal gå til kommunene. Forslaget vil gi næringen forutsigbare rammebetingelser og legge forholdene til rette for utbygging av lønnsom vindkraft i årene fremover.
Inntektsskatten for personer blir redusert med 400 millioner kroner samlet. Personer med lave og middels inntekter får redusert eller om lag uendret skatt, mens personer med de høyeste inntektene får noe økt skatt. Blant annet økes personfradraget, og trygdeavgift reduseres. Rundt 85 prosent av skattyterne får redusert eller om lag uendret inntektsskatt.
Regjeringen foreslår å holde utbytteskatten og selskapsskatten uendret.
I tillegg starter regjeringen nå å fase ut den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften ved å heve innslagspunktet fra 750 000 til 850 000 kroner. I formuesskatten reduseres verdsettingen av næringseiendommer utenfor storbyene, slik at verdiene blir mer i tråd med markedsverdier.
– Regjeringen viderefører en sosialt og geografisk omfordelende skattepolitikk. Vi prioriterer å holde folk i arbeid, skape nye jobber og sikre at det lønner seg å jobbe. Vi holder det vi lovet tidligere i år og foreslår ingen store nye skattegrep for næringslivet. Tvert imot tar vi nå enkelte grep som gir lettelser i tråd med det vi har varslet i forkant, sier finansminister Vedum.
Holde folk i jobb, skape nye jobber og sikre at det skal lønne seg å jobbe
Regjeringen foreslår å:
- Videreføre ungdomsgarantien, som skal gi tett og tidlig oppfølging til ungdom med ekstra behov for hjelp til å komme i arbeid.
- Sette i gang et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre i 2024.
- Videreføre den økte bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak fra RNB 2023.
- Opprette flere plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) og legge fram en fireårig opptrappingsplan på til sammen 2 000 nye plasser. For 2024 økes bevilgningen tilsvarende 500 plasser.
Sikre grunnleggende og god lokal velferd i barnehagen, skolen, helsetjenesten, eldreomsorgen og andre viktige tjenester
Regjeringen foreslår:
- En vekst i kommunesektorens frie inntekter på 6,4 milliarder kroner. Dette er høyere enn signalisert i Kommuneproposisjonen, og innebærer at sektoren får dekket økte demografi- og pensjonskostnader på 5,9 milliarder kroner.
- Oppstart av en ny rentekompensasjonsordning for investeringer i læringsarenaer og større utstyr for mer praktisk og variert opplæring i skolen. Investeringsrammen er inntil 1 milliard kroner hvert år i åtte år med rentekompensasjon over 20 år.
- Bevilgningene til det statlige barnevernet økes, både som følge av utviklingen i antall barn, barnas behov og for å bidra til videre omstilling.
- Trygghet for god helsehjelp, med sykehus som løser dagens utfordringer. Forslaget legger til rette for kortere ventetider fordi sykehusene skal behandle flere pasienter enn det som naturlig følger av at det blir flere eldre. Det foreslås også økte bevilgninger til psykisk helse, økt samhandling og nye investeringslån til blant annet Ålesund sykehus og regional sikkerhetsavdeling ved OUS.
- Satsingen på allmennlegetjenesten videreføres. Det foreslås å øke bevilgningen til allmennleger i spesialisering (ALIS-avtaler), som legger til rette for at leger starter opp med og gjennomfører spesialistutdanning i allmennmedisin. Regjeringen viderefører økningen i basistilskuddet til fastlegene fra 1. mai 2023. Det foreslås også å øke antall utlyste stillinger for leger i spesialisering (LIS1) med totalt 66 stillinger.
- Økt investeringstilskudd til om lag 1 500 nye heldøgns omsorgsplasser ved sykehjem og omsorgsboliger i kommunene.
- Økt fremkommelighet, trygge veier og lavere reisekostnader blir prioritert på samferdselsområdet. Regjeringen foreslår midler til oppstart av tre nye store veiprosjekter i ulike deler av landet (E6 Megården–Sommerset, E134 Røldal–Seljestad og E134 Oslofjordforbindelsen) og midler til å videreføre forberedende arbeid på fellesprosjektet for vei og jernbane Arna–Stanghelle. I tillegg foreslår regjeringen å halvere maksimaltakstene på billetter på distriktsflyrutene (FOT-rutene), øke antall ruter og forbedre kapasiteten i nye kontrakter.
Stille opp for dem som rammes hardest av den høye prisstigningen
Regjeringen foreslår:
- Strømstønadsordningen for husholdninger videreføres i 2024. Fra 1. september 2023 utmåles stønaden basert på strømpriser i hver enkelt time. Fra 2024 prisjusteres terskelverdien for når stønad utbetales fra 70 øre/kWh til 73 øre/kWh. Strømstøtten til frivillige organisasjoner, jordbruket og husholdningskunder av nærvarmeanlegg videreføres også.
- Maksimalprisen i barnehage reduseres til 2 000 kroner fra 1. august 2024. I kommuner i sentralitetssone 5 og 6 foreslås maksimalprisen nedjustert ytterligere til 1 500 kroner. Helårseffekten av forslaget er 3,17 milliarder kroner.
- De statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp ble økt med 10 prosent fra 1. juli 2023 og økningen skal videreføres for 2024. Satsene økes ytterligere i tråd med anslått prisvekst.
- Det midlertidige regelverket for bostøtte samt ekstrautbetalinger på 1 000 kroner per måned videreføres for perioden januar til mars i 2024.
- Studiestøtten økte med 7 prosent for studieåret 2023–2024. Økningen gir om lag 9 000 kroner mer til studentene i året. For studieåret 2024–2025 økes studiestøtten ytterligere med 3,8 prosent. Regjeringen foreslår også økte satser for borteboer- og utstyrsstipend i Lånekassen for elever i videregående opplæring.
Prioritere tryggheten og beredskapen i Norge i en urolig tid
Regjeringen foreslår å:
- Øke forsvarsbudsjettet med i overkant av 15 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Forslaget innebærer en opptrapping i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren, samt tiltak for økt ambisjonsnivå ut over gjeldende langtidsplan. Med budsjettforslaget vil Norge være på god vei mot å oppnå regjeringens ambisjon om å benytte 2 prosent av BNP til forsvarsformål innen 2026.
- Øke bevilgningen til politiet for blant annet å legge til rette for et høyt bemannings- og aktivitetsnivå i politidistriktene, samt opprette nye tjenestesteder.
- Øke bevilgning til etterforskning av alvorlig kriminalitet, bekjempelse av økonomisk kriminalitet og en målrettet innsats mot gjengkriminalitet.
- Øke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sin kapasitet i arbeidet med kontraterror og beskyttelse av myndighetspersoner.
- Øke bevilgningen til jordbruksavtalen med 2,9 milliarder kroner i 2024. Økningen skal gi grunnlag for forbedrede inntektsmuligheter i næringen. Videre startes arbeidet med etablering av beredskapslager for matkorn.
Stille opp for Ukraina og mennesker på flukt og bidra til stabilitet og trygghet i Europa
Regjeringen foreslår:
- Nansen-programmet for sivil og militær støtte til Ukraina videreføres i 2024 med en samlet verdi på 15 milliarder kroner, i utgangspunktet fordelt med 7,5 milliarder kroner til sivil støtte og 7,5 milliarder kroner til militær støtte til Ukraina.
- Vi skal ta imot ukrainske flyktninger som trenger beskyttelse. De som kommer, skal inkluderes i det norske samfunnet gjennom arbeid og utdanning i kommuner over hele landet. I 2024 anslås utgiftene til mottak, bosetting og integrering av flyktninger til om lag 31,4 milliarder kroner.
- Utgiftene baserer seg på et planleggingstall på 20 000 flyktninger fra Ukraina og 5 000 asylsøkere fra andre land i 2024.
- Det er svært stor usikkerhet om ankomsttallene. Ankomstene fra Ukraina har økt betydelig etter at anslagene ble utarbeidet. Regjeringen vil på vanlig måte få oppdaterte planleggingstall og foreslå eventuelle budsjettmessige endringer på bakgrunn av dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2024.
- Økt driftsbevilgning på totalt 355 millioner kroner til politiet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) videreføres for å ivareta administrativ kapasitet når ankomstnivået er høyt.
- Et samlet bistandsbudsjett på 51,7 milliarder kroner, som er 7,5 milliarder kroner mer enn i Saldert budsjett 2023. Som andel av anslått BNI for 2024 utgjør regjeringens forslag til bistandsbudsjett 0,94 prosent (inkl. sivil støtte i Nansen-programmet og ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge).
Ivareta grønn omstilling og nå våre klimamål
Regjeringen foreslår:
- Opptrapping av CO2-avgiften til 2 000 2020-kroner i 2030. Med et slikt langsiktig mål får næringsliv og forbrukere tid til å omstille seg.
- Arbeidet med et grønt industriløft fortsetter, og regjeringen foreslår å øke bevilgningene til det næringsrettede virkemiddelapparatet. I tillegg foreslår regjeringen utvidelser av låne- og garantiordningene under Innovasjon Norge og Eksfin.
- Oppfølging av Langskip-prosjektet, som en sentral del av Norges bidrag til utvikling av klimateknologier internasjonalt. Foreslått bevilgning i 2024 er 2,6 milliarder kroner.
I tillegg foreslår regjeringen:
- Bevilgninger til oppfølging av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, inkludert bevilgninger til Husbanken, Enova, NVE og Direktoratet for byggkvalitet.
- En bevilgning til Enova på 5,8 milliarder kroner i 2024, en økning på over 400 millioner kroner fra Saldert budsjett 2023. Det gjør det mulig for Enova å øke innsatsen for å nå klimaforpliktelsene og i tillegg bidra til mer energieffektivisering.
- Å øke bevilgningene til drift av energimyndighetene – OED, NVE og RME – for raskere utbygging av havvind og konsesjonsbehandling av fornybar kraft og anlegg for nett.
- Midler til forberedelser av en havvindutlysning i 2025, inkludert natur- og miljøkartlegging. Det foreslås også midler til ferdigstilling av grunnundersøkelser for den delen av Utsira Nord som er lyst ut.
Tabell 1: Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før der ikke annet er angitt
|
|
Mrd. kroner1 |
|
|
|
|
|
2022 |
2022 |
2023 |
2024 |
2025 |
|
|
Privat konsum |
1 806,4 |
6,9 |
-1,0 |
0,5 |
2,2 |
|
Offentlig konsum |
1 037,2 |
0,1 |
2,1 |
1,4 |
- |
|
Bruttoinvesteringer i fast kapital |
1 095,5 |
4,3 |
-0,5 |
-1,5 |
0,4 |
|
Herav: Oljeutvinning og rørtransport |
176,0 |
-6,5 |
9,1 |
2,3 |
-6,2 |
|
Bedrifter i Fastlands-Norge |
448,8 |
14,5 |
2,3 |
-1,9 |
-2,4 |
|
Boliger |
232,1 |
-1,4 |
-15,0 |
-4,0 |
15,6 |
|
Offentlig forvaltning |
237,8 |
1,2 |
0,4 |
-0,5 |
- |
|
Etterspørsel fra Fastlands-Norge2 |
3 762,2 |
4,9 |
-0,5 |
0,1 |
1,8 |
|
Eksport |
3 100,6 |
5,9 |
4,8 |
3,8 |
3,0 |
|
Herav: Råolje og naturgass |
1 972,9 |
0,3 |
3,9 |
4,1 |
1,6 |
|
Varer og tjenester fra fastlandet |
947,0 |
9,4 |
5,3 |
3,4 |
3,7 |
|
Import |
1 521,5 |
9,2 |
1,9 |
1,3 |
1,7 |
|
Bruttonasjonalprodukt |
5 570,7 |
3,3 |
1,0 |
1,1 |
1,9 |
|
Herav: Fastlands-Norge |
3 570,9 |
3,8 |
0,6 |
0,8 |
1,9 |
|
Andre nøkkeltall: |
|
|
|
|
|
|
Sysselsetting |
|
3,9 |
1,3 |
0,1 |
0,5 |
|
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå) |
|
3,2 |
3,5 |
3,7 |
3,7 |
|
Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå) |
|
1,8 |
1,8 |
2,0 |
2,1 |
|
Årslønn |
|
4,3 |
5,5 |
4,9 |
- |
|
KPI |
|
5,8 |
6,0 |
3,8 |
2,5 |
|
KPI-JAE |
|
3,9 |
6,4 |
4,1 |
2,7 |
|
Gasspris, USD per MMBtu (løpende priser) |
|
33,1 |
13,6 |
16,0 |
14,3 |
|
Råoljepris, USD per fat (løpende priser) |
|
99 |
78 |
73 |
71 |
|
Tremåneders pengemarkedsrente (nivå)3 |
|
2,1 |
4,2 |
4,8 |
4,3 |
|
Importveid kursindeks4 |
|
1,2 |
6,5 |
-1,8 |
0,0 |
1 Foreløpige nasjonalregnskapstall for 2022 i løpende priser. Vekstrater fra dette nivået er angitt i volum.
2 Utenom lagerendring.
3 Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser i august.
4 Positivt tall angir svakere krone.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Nav, Thomson Reuters, ICE, Macrobond og Finansdepartementet.
Tabell 2: Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner
|
|
2022 |
2023 |
2024 |
|
Totale inntekter |
2 668,4 |
2 408,7 |
2 387,3 |
|
1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet |
1 313,6 |
930,1 |
858,2 |
|
1.1 Skatter og avgifter |
720,9 |
605,6 |
491,6 |
|
1.2 Andre petroleumsinntekter |
592,7 |
324,5 |
366,6 |
|
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter |
1 354,8 |
1 478,5 |
1 520,1 |
|
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge |
1 240,7 |
1 352,4 |
1 380,4 |
|
2.2 Andre inntekter |
114,2 |
126,2 |
139,8 |
|
Totale utgifter |
1 665,9 |
1 796,0 |
1 882,6 |
|
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet |
28,4 |
27,0 |
26,0 |
|
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet |
1 637,6 |
1 769,0 |
1 856,6 |
|
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til |
1 002,5 |
612,7 |
495,7 |
|
- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten |
1 285,2 |
903,1 |
832,2 |
|
= Oljekorrigert overskudd |
-282,7 |
-290,5 |
-336,5 |
|
+ Overført fra Statens pensjonsfond utland |
309,9 |
290,5 |
336,5 |
|
= Overskudd på statsbudsjettet |
27,1 |
0,0 |
0,0 |
|
+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland |
975,3 |
612,7 |
495,7 |
|
+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1 |
279,3 |
328,9 |
360,6 |
|
= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1 |
1 281,8 |
941,6 |
856,3 |
|
Memo: |
|
|
|
|
Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland |
267,4 |
312,7 |
344,0 |
|
Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2 |
12 355 |
12 413 |
15 300 |
|
Markedsverdien av Statens pensjonsfond2 |
12 688 |
12 732 |
15 637 |
|
Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3 |
9 621 |
10 175 |
10 861 |
|
Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd |
338,6 |
372,3 |
409,8 |
|
Prosent av fondskapitalen |
2,7 |
3,0 |
2,7 |
|
Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge |
9,5 |
9,9 |
10,3 |
|
Budsjettimpuls, prosentenheter |
-1,1 |
0,4 |
0,4 |
|
Anslått bidrag fra budsjettforslaget til BNP for Fastlands-Norge i 2024, prosentenheter4 |
|
|
0,0-0,1 |
|
Reell, underliggende utgiftsvekst, pst. |
|
|
0,7 |
1 Inneholder ikke kursgevinster eller -tap.
2 Ved inngangen til året.
3 Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til fremtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.
4 Basert på beregninger med makromodellene KVARTS (0,0) og NORA (0,1).
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.