Tilleggsnummer til statsbudsjettet 2022

Et budsjett for 3 milliarder i økte investeringer og mer eksport

Dette innholdet er mer enn 3 år gammelt.

For å øke tempoet på den grønne omstillingen i næringslivet, foreslår regjeringen endringer i budsjettet. Samlet kan omdisponeringene bidra til økte investeringer på rundt 3 milliarder kroner.

– Da jeg tiltrådte sa jeg at næringslivet vil se en mer aktiv næringspolitikk allerede før jul. Etter tre uker legger vi nå frem en pakke som kan mobilisere 3 milliarder i økte grønne investeringer sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen en ny ordning med grønne vekstlån og betydelig økt norsk deltagelse i EUs finansieringsprogram InvestEU. Endringene skal gjøre mer kapital tilgjengelig for å kunne utløse større private investeringer og akselerere det grønne skiftet.

Næringsministeren vil også stille krav om at prosjektene som søker grønne vekstlån bidrar til å nå målene i Paris-avtalen, og vil komme tilbake til kriteriene for dette.

– Vi skal bidra til å skape nye jobber, øke de grønne investeringene, styrke eksporten fra fastlandet og kutte klimagasser med begge hender. Vi må tenke stort, vi må komme i gang raskt og vi må gjøre det som er mest effektivt, sier Vestre.

Vil utløse milliardinvesteringer

 Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til tapsavsetning for grønne vekstlån, som gir rom for økte lån på 300 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Deltakelse i InvestEU kan bidra til at Innovasjon Norge kan utvide lånerammen ytterligere, slik at det totalt kan gis inntil 600 millioner kroner i grønne vekstlån i 2022. Basert på tidligere erfaringer vil 600 millioner kroner i lån fra Innovasjon Norge bidra til samlede investeringer på 1 200 til 1 800 millioner kroner.

– Jeg vil bidra til å utløse mest mulig privat kapital til det grønne skiftet. I tillegg vil jeg at vi skal være frempå og sørge for at norske bedrifter i størst mulig grad får tilgang til midler fra EU. Og så skal staten stille opp med risikoavlastning. Hvis vi gjør dette på en smart måte, kan det mobilisere veldig store investeringer i Norge, sier næringsministeren.

Regjeringen foreslår å øke norsk deltagelse i EUs finansieringsprogram InvestEU med 70 millioner kroner, som samlet gir en norsk deltagelse på 262 millioner kroner. Regjeringens forslag til økt deltagelse kan potensielt gi næringslivet tilgang på inntil 2,4 milliarder kroner mer i samlet investeringskapital.

Justert for reduksjoner på andre områder kan satsingene netto bidra til økte investeringer på om lag 3 milliarder kroner.

– Jeg ønsker at Innovasjon Norge skal samarbeide med andre finansieringskilder, både i Norge og EU, om å finansiere grønne industriløft. Sammen med andre ordninger som miljøteknologiordningen, grønn plattform og ordninger under InvestEU, kan grønne vekstlån videreutvikle og skalere lovende prosjekter, sier næringsministeren.

Øker satsingen på eksport

For å posisjonere norsk næringsliv mot mulighetene som skapes av EUs Green Deal, foreslår regjeringen en bevilgning på 10 millioner kroner. Pengene skal brukes til å finansiere et eksportfremstøt som kobler sammen virkemiddelapparatet, utenrikstjenesten og norsk næringsliv for å fremme grønne løsninger på det europeiske markedet.

– Vi satser stort på eksport, og vil posisjonere norsk næringsliv inn mot nye muligheter som skapes av de nye grønne EU-initiativene. Målet er økt verdiskapende eksport av grønne løsninger, noe vi er helt avhengige av for å øke fastlandseksporten med 50 prosent innen 2030, sier næringsministeren.

I statsbudsjettet til Solberg-regjeringen ble det satt av effektiviseringsmål til Innovasjon Norge på 150 millioner kroner innen utgangen av 2024, med halvårseffekt på 75 millioner kroner i 2022 og en opptrapping i 2023 og 2024.

Støre-regjeringen vil nå reversere store deler av kuttet i 2022, og reduserer også det samlede effektiviseringsmålet fra 150 til 100 millioner kroner innen utgangen av 2024.

– Totalt styrker regjeringen eksportordningene med nesten 30 millioner kroner, samtidig som vi reverserer store deler av de foreslåtte kuttene i Innovasjon Norge, sier Vestre.

Aktiv næringspolitikk i praksis

Regjeringen foreslår også å videreføre industriforumet Prosess21 i en treårsperiode, med en årlig grunnfinansiering på 3 millioner kroner.

– Prosess21 er viktig for industrien, og har identifisert en rekke tiltak for hvordan vi både kan kutte utslipp og øke verdiskapingen, sier næringsministeren.

Forumet gir råd om hvordan prosessindustrien kan utvikle seg mot minimale utslipp i 2050, og samtidig bidra til bærekraftig vekst.

– Investeringene i fastlandsindustrien står på stedet hvil, og skal opp med denne regjeringen. Denne kraftfulle pakken er viktig for å utløse prosjekter som kan settes i gang allerede neste år. Hvis noen skulle være i tvil, så er dette aktiv næringspolitikk i praksis, sier næringsminister Jan Christian Vestre.