Et ansvarlig budsjett som gir trygghet for folk i hele Norge

I en urolig tid, med høy prisvekst, klarer norsk økonomi seg godt sammenlignet med andre europeiske land. Arbeidsledigheten er fortsatt lav og aktiviteten høy, selv om veksten er i ferd med å dempes noe. Samtidig fører høy kostnadsvekst og konsekvensene av krigen til at utgiftene over statsbudsjettet øker betydelig. Dette er utgifter som det er nødvendig å dekke.

– Målet er å gjøre hverdagen litt bedre for folk. Vi tar ansvar for at kommunene og de som driver grunnleggende velferdstjenester som eldreomsorg, skole, politi og sykehus, blir kompensert for de høye prisene. I tillegg justeres en del av de personlige ytelsene til folk. Regjeringen bidrar også til stabilitet og trygghet i Europa ved at støtten til Ukraina har blitt økt, , og ved å ta imot ukrainske flyktninger på en god måte. Dette er et ansvarlig budsjett som skal bidra til trygghet gjennom en urolig tid, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger frem revidert nasjonalbudsjett for 2023. Foto: Celine Lyse Augdal/Finansdepartementet

I fjor kom om lag 110 000 nye personer inn i arbeidslivet. Det er høy aktivitet, lønnsomhet og investeringsvilje i norske bedrifter. Det er ventet noe lavere økonomisk vekst i 2023, etter en sterk gjeninnhenting etter pandemien, før veksten er ventet å ta seg opp i 2024. Det er utsikter til at prisveksten vil gå gradvis ned utover året, uten en stor økning i arbeidsledigheten.

– Regjeringen vil fortsette å styrke arbeidslinja. I dette budsjettet tar vi flere grep som gjør hverdagen litt enklere for en del arbeidsfolk. Vi skal bidra til at folk har en trygg jobb å gå til og at flere kommer seg i jobb. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre for folk. Samtidig skal vi ta vare på dem som trenger det mest og sørge for at ingen faller utenfor, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Prioriteringer i budsjettet

• Regjeringen foreslår å kompensere offentlige virksomheter og andre som mottar penger over statsbudsjettet, for den høye pris- og lønnsveksten.
• For å bidra til trygghet og stabilitet i Europa er støtten til Ukraina økt gjennom Nansen-programmet.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kommunene, slik at ukrainske flyktninger blir tatt imot på en god måte.
• Sykehus, politi og kommuner foreslås styrket, i tillegg til den varslede kompensasjonen for høy lønns- og prisvekst.
• Pensjonister med lav inntekt får med regjeringens forslag en skattelette på 1,4 milliarder kroner. Skatteletten vil gi inntil om lag 4 500 kroner lavere skatt for de som har lav pensjon.
• Regjeringen foreslår skattelette til arbeidsfolk ved å øke satsene for fradrag og skattefri dekning av kost for pendlere som bor på brakke og langtransportsjåfører.
• Regjeringen vil videreføre den midlertidige utvidelsen i bostøtten i 2023, gi mer til arbeidsmarkedsmarkedstiltak og utvide støtte til ENØK-tiltak i kommunale boliger.

Oljepengebruken i statsbudsjettet øker med rundt 56 milliarder kroner. Det tilsvarer et uttak på 3,0 prosent fra Oljefondet. Den økte oljepengebruken skyldes i hovedsak følgende forhold:

• Kompensasjon for de økte prisene. De høye prisene gjør at budsjettet regjeringen la frem i fjor høst, ville blitt langt strammere enn det som var meningen. Dette blir rettet opp nå. Det gir økte utgifter med om lag 27 milliarder kroner, inkludert nesten 11 milliarder kroner til økte trygder og pensjoner.
• Lavere strømpriser anslås nå samlet sett å svekke budsjettet med om lag 22 mrd. kroner. Det skyldes at statens inntekter svekkes mer enn besparelsene i strømstøtteordningene.
• Støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Regjeringen har lagt frem Nansen-programmet for Ukraina og økt bistanden til land som er hardt rammet av krigen, med til sammen over 16milliarder kroner. Støtten gjennom Nansen-programmet har et bredt flertall på Stortinget stilt seg bak.
• Kostnader for flyktninger som kommer til Norge. Norge kommer til å ta imot langt flere flykninger i 2023 enn lagt til grunn i høst. Flyktningene fra Ukraina skal tas imot på en god måte, og det er viktig at flest mulig av de som allerede er her, kommer i jobb. Det gjør at utgiftene over budsjettet øker med om lag 6 milliarder kroner.

Krigen i Ukraina anslås å gi utgifter på over 40 milliarder kroner i år, og det er ventet at kostnadene vil være om lag det samme neste år. For å finne handlingsrom til dette, er det nødvendig å skyve på og utsette andre politiske satsinger fra Hurdalsplattformen.

– Den norske støtten til Ukraina er viktig for stabilitet i Europa og for å hjelpe det krigsrammede ukrainske folket. Det er også avgjørende for vår egen trygghet at Russland ikke vinner frem gjennom angrepskrig og brutal maktbruk. Et bredt politisk Norge stiller seg bak støtten til Ukraina og Nansen-programmet. Vi skal stille opp for ukrainerne, så lenge det er nødvendig, sier finansministeren.

Pensjonene vil øke mye i år, både fordi lønnsveksten og prisveksten er høy, og fordi reguleringen tar hensyn til at lønns- og prisveksten i fjor ble høyere enn ventet. Resultatet er at pensjonene vil øke betydelig mer enn den anslåtte lønnsveksten i år. Også andre trygdeytelser vil øke med mer enn lønnsveksten.

– Pensjonistene ligger an til å få en rekordstor økning i sine inntekter gjennom årets pensjonsregulering. Vi sørger også for en bedre hverdag for pensjonister med lav inntekt. De får en skattelette på nær 1,4 milliarder kroner. Det vil gi inntil om lag 4 500 kroner lavere skatt for de med lav pensjon, sier Vedum.

Regjeringen mener det er uansvarlig å legge opp til store kutt i revidert budsjett, for å dekke disse utgiftene, fordi det vil ramme velferdstilbudet på en uakseptabel måte eller føre til kraftige og uforutsette skatte- og avgiftsøkninger.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er oppgitt

	Mrd. kroner1
	2022	2022	2023	2024
Privat konsum	1 805,0	6,8	-0,4	0,7
Offentlig konsum	1 036,1	0,1	1,4	..
Bruttoinvesteringer i fast kapital	1 096,2	4,4	-0,2	0,4
Herav: Oljeutvinning og rørtransport	177,9	-5,5	3,0	4,0
Bedrifter i Fastlands-Norge	448,4	14,5	0,6	2,0
Boliger	232,1	-1,4	-5,3	-2,1
Offentlig forvaltning	237,1	0,9	1,2	..
Etterspørsel fra Fastlands-Norge2	3 758,6	4,8	0,0	0,5
Eksport	3 100,6	5,9	4,1	3,0
Herav: Råolje og naturgass	1 972,9	0,3	3,1	4,0
Varer og tjenester fra fastlandet	947,0	9,4	5,6	3,9
Import	1 521,8	9,3	1,1	1,5
Bruttonasjonalprodukt		3,3	1,3	1,2
Herav: Fastlands-Norge	3 569,3	3,8	1,0	1,0
Andre nøkkeltall:
Sysselsetting		3,9	0,8	0,2
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)		3,2	3,6	3,7
Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)		1,8	1,8	2,0
Årslønnsvekst		4,3	5 ¼	..
Konsumprisvekst (KPI)		5,8	5,4	3,7
Vekst i KPI-JAE		3,9	5,8	3,8
Råoljepris, USD per fat (løpende priser)		99	75	71
Gasspris, USD per MMBTU (løpende priser)		31,6	17,0	20,8
Tremåneders pengemarkedsrente, pst.3		2,1	3,9	3,5
Importveid kronekurs, årlig endring i pst4		1,2	8,2	0,9

¹ Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

² Utenom lagerendring.

³ Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser i mai.

⁴ Positivt tall angir svakere krone.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, OECD, nasjonale kilder, Norges Bank, Nav, Thomson Reuters og Finansdepartementet.

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

	2021	2022	2023
Totale inntekter	1 502,7	2 668,4	2 503,7
1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet	312,2	1 313,6	1 042,5
1.1 Skatter og avgifter	91,8	720,9	660,1
1.2 Andre petroleumsinntekter	220,4	592,7	382,4
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter	1 190,5	1 354,8	1 461,2
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	1 099,5	1 240,7	1 334,9
2.2 Andre inntekter	91,0	114,2	126,4
Totale utgifter	1 584,2	1 665,9	1 789,3
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet	24,7	28,4	27,0
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	1 559,4	1 637,6	1 762,3
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland	-81,5	1 002,5	714,4
- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	287,5	1 285,2	1 015,5
= Oljekorrigert overskudd	-369,0	-282,7	-301,1
+ Overført fra Statens pensjonsfond utland	390,1	309,9	301,1
= Overskudd på statsbudsjettet	21,1	27,1	0,0
+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland	-102,6	975,3	714,4
+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1	223,7	279,3	336,0
= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1	142,2	1 281,8	1 050,4
Memo:
Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2	10 907	12 355	12 413
Markedsverdien av Statens pensjonsfond2	11 199	12 688	12 731
Strukturelt oljekorrigert underskudd, mrd. kroner	358,6	339,4	372,6
Prosent av fondskapitalen	3,3	2,7	3,0
Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge	10,6	9,5	10,0
Endring i strukturelt oljekorrigert underskudd som andel av trend-BNP (budsjettimpuls)3	-1,0	-1,0	0,4
Herav bidrag fra:
Nansen-programmet			0,3
Økt bistand til utviklingsland som er særlig rammet av krigens  ringvirkninger			0,1
Reell, underliggende utgiftsvekst, pst.	-1,3	1,1	1,5
Memo:
Anslått bidrag fra finanspolitikken til vekst i BNP for Fastlands-Norge (pst.)4			0,3-0,4

¹ Inneholder ikke kursgevinster eller –tap.

² Ved inngangen til året. For SPU skiller beløpet seg fra verdien i Norges Banks årsrapporter. Beløpet i tabellen er fratrukket påløpt, ikke betalt, forvaltningsgodtgjøring og fordringene statskassen har mot fondet. 

³ Endring i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge (i prosent­enheter). Positivt tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik virkning på aktiviteten i økonomien.

⁴ Basert på beregninger med makromodellene KVARTS (0,4 pst.) og NORA (0,3 pst.), hvor det blant annet tas hensyn til at ulike utgifter og inntekter har ulik effekt på aktiviteten i økonomien. Beregningene er basert på påløpte (primær) størrelser for hele offentlig forvaltning, dvs. kommuneforvaltningen og statsforvaltningen. I Nasjonalbudsjettet 2023 var tilsvarende anslag 0,1 pst. i KVARTS og 0,0 pst. i NORA.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.