Enklere og mer relevant energimerkeordning for bygninger

– Flere har ønsket endringer i energimerkeordningen, og jeg er glad for å kunne sende dette forslaget på høring. Ordningen skal gi nyttig informasjon til byggeier om bygningens energitilstand og samtidig gi insentiv til å velge løsninger som samspiller godt med kraftsystemet. Denne balansen ønsker jeg at ulike aktører skal gi innspill på, sier energiminister Terje Aasland.

Forslaget innebærer en rekke endringer sammenlignet med dagens ordning. Dette er de viktigste endringsforslagene:

• Ny beregningsmetode for fastsettelse av energikarakteren. Forslaget vil bidra til at bygg med oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet får bedre uttelling når de energimerkes. Dette gjøres ved at energibærerne vektes ved bruk av primærenergifaktorer. Fjernvarme er et eksempel på en slik løsning. Departementet ønsker særlig innspill på valg av primærenergifaktorer.
• Endring av energikarakterskalaen for å gjøre ordningen mer relevant for hele bygningsmassen. Slik skalaen er utformet i dag ligger 77 prosent av merkede bygninger innenfor de fire nederste karaktertrinnene (D til G). Med forslaget som nå sendes på høring vil dagens bygningsmasse i større grad fordele seg utover karakterskalaen. I kombinasjon med endringene i beregningsmetoden legger dette bedre til rette for at bygg som benytter oppvarmingsløsninger som avlaster kraftsystemet, også kan få energikarakter A.
• Forenkling av energimerket gjennom fjerning av oppvarmingskarakteren. Energimerket vil kun bestå av en bokstavkarakter på en skala fra A til G. I dag har energimerket i tillegg en fargeskala som reflekterer oppvarmingsløsningen.

Her kan du lese mer om dagens energimerkeordning: Energimerking | Enova

Bakgrunn

Energimerkeordningen ble etablert i Norge i 2010. Ansvaret for driften av energimerkeordningen ble flyttet fra NVE til Enova i 2016. Hensikten var å videreutvikle ordningen og se den i sammenheng med Enovas virkemidler. Utviklingen i det norske kraftsystemet peker mot en strammere effektbalanse frem mot 2030, og det forventes et betydelig økt effektbehov de nærmeste årene. Bygningsmassen står for om lag 60 prosent av elektrisitetsforbruket i Norge, og mellom 60 og 80 prosent av bygningers energiforbruk går til oppvarming.

Oppvarmingsløsninger som fjernvarme bidrar til å avlaste kraftsystemet. Slik dagens beregningsmetode for energikarakteren er innrettet er det imidlertid vanskelig å velge fjernvarme hvis man ønsker energikarakter A. Energidepartementet ga i april 2023 NVE i oppdrag å utrede en ny beregningsmetode for energikarakter basert på primærenergi. NVE ble bedt om å foreslå primærenergifaktorer som kan bidra til at oppvarmingsløsninger som reduserer byggs elektriske effektbehov kommer bedre ut enn i dag. NVE ble også bedt om å foreslå justeringer i energikarakterskalaen som vil bidra til at dagens ordning blir mer relevant for hele bygningsmassen.