Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2023 fra Barne- og familiedepartementet

Endringer i forskotteringsloven om behovsprøving av bidragsforskott

Forskotteringsloven er endret, med virkning fra 1. juli 2023, ved at inntektsgrensene i ordningen er hevet i samme størrelsesorden som økningen i den utvidete barnetrygden. Dette sikrer at enslige forsørgere ikke mister eller får forskottet redusert som følge av økningen i den utvidete barnetrygden fra 1. mars 2023.

• Heving av inntektsgrensene for bidragsforskott
• Prop. 117 LS (2022-2023) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivninga m.m. og forskotteringsloven (behovsprøving av bidragsforskott)

Endringer i reglene for bruk av fosterhjem fra private tjenesteytere 

Barnevernstjenesten kan ikke plassere barn i fosterhjem som har inngått avtale med en privat tjenesteyter om godtgjøring for eller innholdet i fosterhjemsoppdraget. Endringen gjelder for barn som flytter inn i fosterhjem fra 1. juli 2023.

Endringen gjelder ikke for spesialiserte fosterhjem eller beredskapshjem som Bufetat tilbyr kommunen. Private tjenesteytere kan rekruttere fosterhjem og stille disse til disposisjon for kommuner eller Bufetat for en avtalt engangssum. Videre kan private tjenesteytere fortsatt drive med opplæring av fosterhjem og bistå kommunen med oppfølging av fosterhjem.

• Prop. 86 L (2021–2022) Endringer i barnevernsloven mv. (krav om politiattest ved ansettelser i barne-, ungdoms- og familieetaten mv.)
  

Videreføring av midlertidige regler for å håndtere høyt antall ankomster av fordrevne fra Ukraina

Midlertidige regler i barnevernsloven med forskrifter er videreført fra 1. juli 2023 til 1. juli 2024.

• Prop. 90 L (2022-2023) Endringer i lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.)

Endringer i gravplassloven

Tre endringer i gravplassloven blir nå satt i kraft. For det første gis statsforvalterne godkjente krematorier tilgang til opplysninger som i Folkeregisteret er underlagt taushetsplikt for å løse oppgaver etter gravplassloven (§ 23).

Det er videre presisert hvilket organ som fremmer forslag til kommunen om budsjettet til drift mv. av gravplasser (§ 3).

Endelig er fristen for kremasjon endret slik at etterlatte har like lang tid til å holde gravferdsseremoni ved kremasjon som ved kistegravlegging, det vil si 10 virkedager etter dødsfallet (§ 10).

De andre endringene i gravplassloven som Stortinget har vedtatt, vil tre i kraft på et senere tidspunkt.

• Prop. 55 L (2022–2023) Endringar i gravplassloven m.m. (digitalisering av gravferdsmeldinga og behandling av personopplysningar)

Endringer i Norske Lov av 1687

Med opphevingen av Norske Lov 2-1 får Den norske kirke frihet til selv å fastsette sitt læregrunnlag. Kirkemøtet har i kirkeordningen § 1 fastsatt det samme læregrunnlaget som fulgte av Norske Lov 2-1.

• Prop. 55 L (2022–2023) Endringar i gravplassloven m.m. (digitalisering av gravferdsmeldinga og behandling av personopplysningar)

Endringer i angrerettloven – pengespill

Reglene i angrerettloven av 2014 omfatter også pengespill. Etter lovens ikrafttredelse har det vist seg at reglene om forhåndsopplysninger og angrerett passer dårlig på pengespill kjøpt over internett. Loven er derfor endret, slik at pengespill ikke lenger omfattes av loven. Endringene trådte i kraft «straks», det vil si fra kunngjøring 16. juni 2023.

• Prop.53 L (2022–2023), Innst.355 L (2022–2023), Lovvedtak 78 (2022–2023)

Innføring av en ungdomssats i livsoppholdsforskriften

I dag gjelder den øvre aldersklasse for livsoppholdssatser (barnetillegg) for barn fra 11 år og over. Fra 1. juli 2023 innføres en ny klasse for barn i alderen 15 år og over.

Hensikten med en «ungdomssats» er å forbedre de økonomiske rammene for barnefamilier ved gjeldsordning og utleggstrekk.

• Forskrift om endring i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning (livsoppholdsforskriften)
• Livsoppholdssatser