Endringer i energiloven og innlemmelsen av bygningsenergidirektivet fra 2010 i EØS-avtalen

Hovedelementene i direktivet bygger på innholdet i bygningsenergidirektiv I, og omhandler energikrav til bygninger, bygningselementer og tekniske systemer, krav til energimerking av bygninger og krav til energivurdering av varme- og klimaanlegg.

De foreslåtte lovendringene innebærer endringer i hvem som omfattes av kravet til å energimerke bygninger. Det foreslås justeringer i hvilke bygg som skal ha et sammendrag av energiattesten synlig for brukerne. Videre foreslås justeringer av hvilke varme- og klimaanlegg som er omfattet av plikten til å foreta energivurdering.

Regjeringen foreslår at Olje- og energidepartementet i forskrift kan fastsette disse kravene nærmere, herunder bruk av energiattest i markedsføring, kvalifikasjonskrav for den som utfører energiattestering, hvilke bygninger som skal ha sammendrag av energiattesten synlig.

— Bygningsenergidirektivet fremmer effektiv energibruk i bygninger. Norge har lenge hatt fokus på energibruk i bygg, og med de norske EØS-tilpasningene vil dette direktivet samspille med øvrig norsk energieffektiviseringspolitikk på en god måte, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Bygningsenergidirektiv I er innlemmet i EØS-avtalen, og krav til energimerking av bygg og energivurdering av varme- og klimaanlegg er allerede gjennomført i norsk regelverk. Det er gjort EØS-tilpasninger til bygningsenergidirektiv II (2010/31/EU) som gjør at Norges gjeldende reguleringer av energikrav til bygninger og dagens digitale løsning for energimerking av boliger kan opprettholdes.

Forslaget i proposisjonen er i tråd med forslaget som ble sendt på offentlig høring med frist 31. januar 2019, med enkelte mindre justeringer.