– En milepæl for pasienter og deres fastleger
Tale/innlegg | Dato: 14.03.2023 | Helse- og omsorgsdepartementet
Av: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Pressekonferanse om endring og styrking av basisfinanseringen av fastlegeordningen)
Kjære alle sammen, fastlegeordningen er grunnmuren i vår felles helsetjeneste.
Over lengre tid har grunnmuren slått sprekker.
Men nå tetter vi sprekkene og bygger for fremtiden.
Vi går grundig til verks med en stegvis plan og en bred verktøykasse.
Vi aksepterer ikke en utvikling hvor lommeboken eller postnummeret ditt gir deg raskere eller bedre helsehjelp.
Alle skal ha en fastlege å gå til. I dag, i morgen og om 10 år.
***
Vi gjennomfører en historisk satsing på fastlegeordningen i årets statsbudsjett.
Vi har lovet å styrke basistilskuddet for å sikre rekruttering og stabil legedekning i hele landet.
Derfor blir 1. mai en milepæl for pasientene og deres fastleger. Da styrker vi basistilskuddet og gjør det pasienttilpasset.
Det vil si at leger som har mange eldre innbyggere, kvinner og innbyggere på listen fra en kommune eller bydel med lavt utdanningsnivå får mer penger.
Grunnen er at vi vet at dette er grupper som har større behov for oppfølging enn snittet, og dem vil vi at legene skal ha mer tid til.
Legene får også mer penger for pasienter med en helsetilstand som krever mer, eller når pasientene bor i mindre sentrale kommuner.
For innbyggere i usentrale kommuner yter legene flere tjenester til pasientene sine.
Denne endringen skjer samtidig som vi styrker basistilskuddet med 720 millioner kroner i effekt for et helt år. Det øker kapasiteten og tilgjengeligheten for alle.
I praksis betyr det at endringer i finansieringsmodellen skal bidra til at pasientene med størst behov skal få bedre oppfølging av fastlegen sin.
Fra 1. mai er det dine behov som pasient som bestemmer hvor mye tilskudd fastlegen får.
Har du som pasient et stort behov for oppfølging, får fastlegen mer penger.
Det får de for å sette av nok tid til deg som pasient og gi deg god oppfølging.
Endringen betyr at fastlegene med overvekt av pasienter med store behov, vil få bedre betalt enn legene med overvekt av pasienter med mindre behov. Da kan de med mange pasienter med store behov velge å ha færre pasienter på listen sin, sånn at de får bedre tid til å ta seg av pasientene sine på en god måte.
Det gir de også mulighet til å ansette mer personell for å sikre god oppfølging av de som trenger det mest.
Samtidig vil fastlegene få større mulighet til å kombinere legelivet med familietid og fritid. Og det vet vi at mange unge leger ønsker seg, for at de skal gå inn i fastlegeordningen. Og vi trenger flere fastleger.
Jeg er glad for å ha med meg assisterende helsedirektør Olav Vålen Slåttebrekk i Helsedirektoratet her i dag. Snart vil han orientere nærmere om detaljene i omleggingen til det nye pasienttilpassede basistilskuddet.
Men la meg først illustrere hvordan endringen kommer til å bli for fastlegene Knut og Jelena.
Begge har en liste med 1200 pasienter.
Knut har en liste hvor pasientene har en ganske høy gjennomsnittsalder. Jelena har en pasientliste som hovedsakelig består av yngre og relativt friske personer.
Eldre mennesker har flere kroniske sykdommer og dermed behov for mer kontakt med fastlegen sin enn yngre.
Det betyr at arbeidsbelastningen til Knut er betydelig høyere enn Jelena sin.
Med papirarbeid har Knut en gjennomsnittlig arbeidsdag på 12 timer.
Jelena sin gjennomsnittlige arbeidsdag er på 7,5 timer, inklusive papirarbeid.
Den store forskjellen er at Knut er utslitt og Jelena er fornøyd med arbeidsbelastningen sin. Med dagens finansieringsmodell får Knut og Jelena like mye utbetalt i basistilskudd.
Med vårt nye pasienttilpassede basistilskudd vil begge leger få høyere tilskudd. Men Knut vil få mer tilskudd, fordi han har en liste med pasienter som har større behov for legetjenester.
Det betyr at Knut kan velge mellom å enten redusere listelengden sin eller ansette annet personell som kan avlaste han.
Dette er bra for Knut, men enda bedre for pasientene som har størst behov for hans tid og kompetanse.
Som for eksempel en eldre mann på 76 år med to tidligere hjerteinfarkt. Han trenger tid til veiledning og oppfølging fra Knut for å passe på blodtrykket og kolesterolet.
Eller ei kvinne i førtiårene som har brystkreft med spredning. Hun vil slippe å dra på legevakten til ukjente leger dersom det oppstår symptomer hun bekymrer seg for. Nå har Knut ledige timer på kort varsel og kan tilby enda tettere oppfølging.
***
Så til kommunene. Kommunene får med dette en finansieringsmodell som er bedre tilpasset innbyggernes behov og til den enkelte kommunes rekrutteringssituasjon.
Med styrkingen og omleggingen til pasienttilpasset basistilskudd, vil kommunene ha større økonomisk fleksibilitet.
De kan i større grad velge avtaleformer som er i tråd med det mange leger ønsker seg – for eksempel fastlønn.
Med utgangspunkt i den lokale situasjonen, kan hver enkelt kommune ta grep som stabiliserer legedekningen og rekrutterer bedre.
***
La meg gå inn for landing med å takke Legeforeningen, KS og Oslo kommune i trepartssamarbeidet.
Det har vært gode diskusjoner og partene har kommet med konstruktive innspill som vi har brukt i vårt arbeid.
Jeg ser frem til å fortsette det viktige og gode samarbeidet fremover.
***
Kjære alle sammen,
1. mai er alltid en stor dag for meg som sosialdemokrat.
Så skal jeg innrømme at det faktisk er helt tilfeldig at innføringen av pasienttilpasset basistilskudd faller på samme dag. Men jeg kan ikke tenke meg en bedre anledning.
Endringen av basistilskuddet går til kjernen av hva vårt velferdssamfunn og hva vår felles helsetjeneste skal være: Et godt universelt tilbud til alle – uavhengig av lommebok og postnummer.
Med dette tar vi et solid grep for å ruste den for fremtiden.
Vi forsterker grunnmuren i vår felles helsetjeneste. Sånn at alle skal ha en fastlege å gå til.
Takk for oppmerksomheten – nå gir jeg ordet til Olav Slåttebrekk som vil orientere om de ytterligere detaljene.