Eiendommen Søre Fagerfjord: Regjeringen begrenser forhandlinger og salg gjennom sikkerhetsloven

– Dagens eiere av Søre Fagerfjord har over lengre tid uttrykt at de vil selge eiendommen eller selskapet, og at de er åpne for å selge til aktører som kan utfordre norsk lovgiving på Svalbard. Det kan forstyrre stabiliteten i området, og potensielt true norske interesser. Derfor har vi sett det som nødvendig å stadfeste at et eventuelt salg av eiendommen eller eierandeler i selskapet ikke kan gjennomføres uten statens samtykke, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Etter tilrådning fra næringsministeren og med hjemmel sikkerhetsloven § 2-5 har Kongen i statsråd fattet et vedtak som fastslår at det ikke kan forhandles om eller gjennomføres erverv av eiendommen Søre Fagerfjord på Spitsbergen, eller direkte eller indirekte eierandeler i Aktieselskabet Kulspids, uten Nærings- og fiskeridepartementets forutgående og uttrykkelige samtykke.

– Eiendommen har ingen verdi til bruksformål. Den ligger i et vernet område som er underlagt svært strenge restriksjoner. Det er også en tinglyst heftelse på eiendommen. Til tross for at det ligger klare begrensninger på eiendommen, synes ikke dagens eiere å respektere dette. Dersom det finnes en kjøper som er villig til å betale en uforholdsmessig høy pris for denne eiendommen så må man anta at det er fordi de ser for seg at det er mulig å utfordre norsk lovgivning og vern på en måte som vil kunne forstyrre stabiliteten i området og potensielt skade nasjonale sikkerhetsinteresser. Det kan vi ikke tillate, sier næringsminister Myrseth.

Dette er et målrettet tiltak som reduserer risikoen for at nasjonale sikkerhetsinteresser kan bli truet.

Vedtaket er rettet mot Aktieselskabet Kulspids, samt mot alle som per i dag har eierinteresser i AS Kulspids, direkte eller indirekte, i ett eller flere ledd.

Vedlegg: Kongelig resolusjon 25. juni 2024: Vedtak etter sikkerhetsloven § 2-5 krav om statens samtykke til forhandlinger og erverv mv av aksjer i Aktieselskapet Kulspids og eiendommen Søre Fagerfjord på Svalbard

 

Bakgrunn: Spørsmål og svar om eiendommen Søre Fagerfjord

Hva er Søre Fagerfjord?

Søre Fagerfjord er en eiendom på Svalbard som eies av et norsk selskap som heter AS Kulspids. Den ligger i Sør-Spitsbergen nasjonalpark, og ble vernet allerede i 1973. Området er underlagt svært strenge restriksjoner og ingen form for forstyrrelser av naturmiljøet, eller inngrep i landskapet er lov. Det inkluderer oppføring av bygninger og anlegg av enhver art, uansett om de er fast forbundet med grunnen eller ikke, bergverksdrift, boring etter olje og drift av oljekilder. Forskriften stenger også for enhver form for motorferdsel. Det er en heftelse på eiendommen som begrenser selskapets muligheter til å inngå i forhandlinger om salg uten Nærings- og fiskeridepartementets samtykke.

Hva betyr heftelsen som er tinglyst på eiendommen?

Heftelsen innebærer at selskapet ikke kan innlede forhandlinger om salg av eiendommen uten Nærings- og fiskeridepartementets uttrykkelige samtykke. Heftelsen stammer fra en avtale med staten i 1919, og den ble tinglyst i 1932. Eier fikk heftelsen uriktig slettet fra grunnboken i 2007, men departementet fikk det rettet opp i 2020, og stadfestet av Borgarting lagmannsrett i 2021.

Innebærer heftelsen at også salg av aksjene i selskapet AS Kulspids krever samtykke fra staten, eller er det kun ved salg av selve eiendommen?

Fra statens side er det klart at heftelsen fortsatt gjelder og at den også omfatter salg av aksjene i selskapet, særlig når det som her er tale om et selskap hvis eneste aktivitet og aktiva i over hundre år er denne eiendommen.

Hva innebærer vedtaket som nå er fattet i statsråd?

I medhold av sikkerhetsloven § 2-5 har Kongen i statsråd bestemt at forhandlinger om eller gjennomføring av erverv av eiendommen Søre Fagerfjord ikke foretas uten Nærings- og fiskeridepartementets uttrykkelige samtykke.

Uten slikt samtykke kan det heller ikke forhandles om eller gjennomføres erverv av aksjer som direkte eller indirekte vil gi erververen en samlet direkte eller indirekte eierandel på minst 10 prosent av aksjekapitalen, andelen eller stemmene i Aktieselskabet Kulspids. Det samme gjelder når ervervet vil føre til at erververen oppnår betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet på annen måte, eller at erververen sammen med sine nærstående oppnår en slik eierandel eller posisjon.

Aktieselskabet Kulspids og alle direkte eller indirekte eiere av selskapet pålegges fortløpende å opplyse departementet om alle bud som mottas på eiendommen Søre Fagerfjord og direkte eller indirekte eierandeler i Aktieselskabet Kulspids. Det samme gjelder aktører som representerer eierne i salgsprosessen. Meldingen skal inneholde alle opplysninger som kreves etter virksomhetsikkerhetsforskriften § 93.

Hvorfor gjør staten dette?

Dagens eiere har over lengre tid har uttrykt at de vil selge eiendommen eller selskapet til aktører fra stater Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Det er grunn til å anta at en slik aktør på kort eller lang sikt vil kunne ønske å bruke eiendommen til å utfordre norsk lovgivningsmyndighet og verneregulering på Svalbard på en måte som vil kunne forstyrre stabiliteten i området og skade nasjonale sikkerhetsinteresser. For norske myndigheter er det viktig å bevare ro og stabilitet i området i tråd med de svalbardpolitiske målene.

Det er viktig å ha en oversikt over eiere til grunn på Svalbard. Et moment i denne sammenheng er at det er sentralt å begrense bruk og aktivitet, i samsvar med det strenge vernet av eiendommen. Dermed blir det viktig for myndighetene å vite hvem man skal forholde seg til i forbindelse med håndheving av regelverket.

Hva går sikkerhetsloven § 2-5 ut på?
Sikkerhetsloven § 2-5 første ledd lyder slik:

Kongen i statsråd kan fatte nødvendige vedtak for å hindre sikkerhetstruende virksomhet eller annen planlagt eller pågående aktivitet som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. Et slikt vedtak kan fattes uten hensyn til begrensningene i forvaltningsloven § 35 og uavhengig av om aktiviteten er tillatt etter annen lov eller annet vedtak.

Bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil for å kunne hindre planlagt eller pågående aktivitet, uavhengig av hvordan denne materialiserer seg, når aktiviteten kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet.

Vil staten nå kjøpe eiendommen?

Staten har gitt uttrykk for at vi vil ta opp kontakten med selger og forhandle innenfor realistiske rammer. Staten eier 99,5 prosent av all grunn på Svalbard, og for staten vil det være naturlig at denne eiendommen også inngår i porteføljen.

Hva mener staten at eiendommen er verdt?

Staten kan ikke gå ut med hva man eventuelt vil betale for eiendommen. Det er et forhandlingsspørsmål. Det er imidlertid kjent at det var forhandlinger mellom departementet og selger våren 2019. Staten tilbød 20 millioner kroner for eiendommen, noe som etter statens syn var generøst siden eiendommen ikke har noen verdi for bruksformål. Den gang innhentet Nærings- og fiskeridepartementet en økonomisk verdivurdering fra Deloitte i forbindelse med forhandlingsprosessen. Deloitte mente at eiendommens verdi for bruksformål var lik null siden den ligger i en nasjonalpark og ikke kan utnyttes på noe vis. Sett bort fra nasjonalparkreguleringen, ble eiendommen verdivurdert til mellom 1,1 til 4,5 millioner kroner.