Eide besøkte Rivne atomkraftverk i Ukraina

Utenriksminister Espen Barth Eide besøkte fredag Rivne atomkraftverk i Ukraina for å uttrykke norsk støtte til arbeidet med atomsikkerhet.

– Russiske angrep mot det ukrainske strømnettet kan sette atomsikkerheten i fare selv om atomkraftverkene ikke rammes direkte. Folkeretten legger et tydelig ansvar på partene for å unngå uforholdsmessige sivile skader. Ethvert angrep som setter atomsikkerheten i Ukraina og i Europa i fare vil derfor være uakseptabelt, sier han. 

Gjentatte strømbrudd og vedvarende ustabil strømforsyning øker risikoen for uønskede hendelser ved de kjernekraftverkene som er i drift i Ukraina. Kjernekraftverkene er avhengige av stabil strøm fra nettet. 

– Sikker strømforsyning er helt nødvendig for Ukraina. De går en svært krevende vinter i møte. Ødeleggelsene har gjort Ukraina enda mer avhengig av kjernekraft for å sikre strømforsyningen til befolkningen, sier utenriksminister. Norge har lenge samarbeidet med Ukraina om atomsikkerhet. Gjennom Nansen-programmet bidrar Norge med viktige investeringer i Ukrainas energiforsyning og med tiltak som styrker atomsikkerheten, sier utenriksminister Barth Eide.  

En atomhendelse kan få konsekvenser over landegrensene. Vårt atomsikkerhetssamarbeid med Ukraina startet etter Tsjornobyl-ulykken i 1986, som førte til radioaktiv forurensning over store områder, også i Norge. Samarbeidet med Ukraina ble utvidet etter Russlands folkerettsstridige annektering av Krym og destabilisering av Øst-Ukraina i 2014. 

– Norsk samarbeid med Ukraina ble kraftig styrket i 2022. Norge har bidratt til økt atomsikkerhet i Ukraina på flere områder, sier Eide.  

Norge bidrar blant annet med styrket sikkerhet ved kjernekraftverk, skjerpet grensekontroll for å hindre smugling av nukleært og annet radioaktivt materiale, atomberedskap og styrking av den ukrainske atomsikkerhetsmyndigheten. Kontroll med brukt kjernebrensel og radioaktive kilder og avfall, miljøovervåking og regelverksutvikling er også viktige samarbeidsområder. Hendelser og radioaktive utslipp ved de tre kjernekraftverkene Rivne, Khmelnitsky, og Sør-Ukraina innebærer størst risiko, fordi de er i drift. 

– At Norge allerede hadde et godt og langvarig atomsikkerhetssamarbeid med Ukraina da krigen brøt ut for fullt, gjorde at vi kunne dekke akutte behov allerede i mars 2022. Vi leverte da utstyr til grensekontrollmyndigheten og Rivne kjernekraftverk fikk nødvendige reservedeler for sikker drift. Vi har støttet Rivne også med tiltak for cybersikkerhet ved systemene ved kjernekraftverket, og utstyr for å sikre rask oppstart av reaktorene etter automatisk nedstengning som følge av ustabil strømforsyning, sier Eide.   

Zaporizjzja kjernekraftverk er under russisk kontroll. Reaktorene i dag stengt ned. Strømtilførsel er likevel helt nødvendig for å kunne kjøle ned reaktorene, og for å opprettholde sikkerhets- og kontrollsystemer. Ved Zaporizjzja har de siden 2022 benyttet dieselaggregater i flere omganger etter skader på ekstern strømforsyning.  

– Vi er svært bekymret for den alvorlige situasjonen ved Zaporizjzja kjernekraftverk. IAEA spiller en viktig rolle i Ukraina som den eneste internasjonale aktøren til stede på alle kjernekraftverkene, inkludert ved Zaporizjzja. Norge støtter IAEAs arbeid i Ukraina, og vi forlenger avtalen om midler til dette arbeidet i 2025. Norge er den største bidragsyteren til det internasjonale fondet som skal bidra til opprydding i Tsjornobyl etter russiske styrkers herjinger, og som også skal støtte øvrige kjernekraftverk i Ukraina. Norge er aktiv i det internasjonale samarbeidet for å støtte Ukraina på atomsikkerhetsområdet. Blant viktige partnere er EU, USA, Storbritannia og andre nordiske land, sier Eide.  

I juni 2024 la regjeringen fram stortingsmeldingen Internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet og miljø i et endret Europa. Vi rapporterer om det vi har oppnådd gjennom atomsikkerhetssamarbeidet etter siste stortingsmelding om temaet i 2010 til 2023. Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø har vært førende for det norske arbeidet siden 1990-tallet. Frem til 2022 var det meste av atomsikkerhetssamarbeidet i Nordvest-Russland. Norge har brukt nær 2,5 milliarder kroner over atomhandlingsplanen. Den nye stortingsmeldingen beskriver den helt nødvendige omleggingen i vårt atomsamarbeid og legger føringer for veien videre.  

– Hovedvekten av arbeidet vil nå foregå i Ukraina. Basert på stortingsmeldingen vil vi utarbeide en ny handlingsplan for det videre samarbeidet. Hovedmålene er å bidra til å redusere risikoen for ulykker og hendelser som kan medføre radioaktiv forurensning, og til å hindre at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier, sier Eide.  

Direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) deltok også på besøket i Rivne fredag. DSA forvalter midlene til atomsikkerhet i Nansen-programmet og i atomhandlingsplanen, og har i over ti år samarbeidet tett med Ukrainas atomsikkerhetsmyndighet og med andre myndigheter og aktører i landet.  

– Vi er svært bekymret for at Ukraina kan komme i en situasjon der behovet for strøm og videre drift av de operative kjernekraftverkene går på bekostning av sikkerheten. Derfor er det viktig for oss å også støtte den ukrainske atomsikkerhetsmyndigheten, som er i en meget vanskelig situasjon. På grunn av krigen har de færre ansatte, og det er krevende å følge opp med tilsyn og kontroller, slik de normalt gjør. Anleggene må vedlikeholdes og kontrolleres selv om det er krig. Den aller største utfordringen for dem nå er å sikre tilgang til stabil strøm. Russlands angrep mot strømnettet er en direkte trussel mot atomsikkerheten i Europa, sier Per Strand.