Enklere byggesaksprosesser for å sikre godt og forsvarlig mottak av flyktninger
Artikkel | Sist oppdatert: 01.02.2023 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Som følge av invasjonen av Ukraina, må Norge være forberedt på massetilstrømning av ukrainere som søker beskyttelse. Det er viktig med raske og effektive prosesser for å sikre at vi har tilstrekkelig mottakskapasitet og boliger. Kommunal- og distriktsdepartementet har på denne siden samlet relevante regelverk, tolkningsuttalelser og spørsmål og svar, som kan være til hjelp for kommuner og andre berørte myndigheter og privatpersoner. Siden vil bli oppdatert ved behov.
Aktuelle dokumenter
- Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) - Kapittel 20. Søknadsplikt - Lovdata
- Midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for å håndtere høye ankomster av fordrevne fra Ukraina - Lovdata
- Prop. 107 L (2021-2022) (regjeringen.no)
- Rundskriv om kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven
- Eksempel på begrunnelse ved midlertidig dispensasjon ved etablering av akuttovernatting/ankomstsenter/asylmottak for flyktninger (pdf)
- Tolkningsuttalelse: Tilbakemelding på henvendelse om muligheten for å unnta fra krav om ansvarsrett ved etablering av asylmottak
- Tolkningsuttalelse: Kommuners saksbehandling etter plan- og bygningsloven av omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år
- Brev til Kongsvinger kommune om bruk av enebolig som desentralisert asylmottak (pdf)
Spørsmål og svar
Spørsmål: Kommunene kan etter midlertidig forskrift gi unntak fra krav om søknad for kortvarig bruksendring eller plassering av bygninger. Hvordan kan jeg gå fram for å få et bygg (hotell) vurdert etter den midlertidige forskriften?
Svar: Det er kun offentlige myndigheter, herunder UDI, som kan be kommunene om unntak etter den midlertidige forskriften. UDI har lagt ut informasjon på sine sider om hvordan gå fram hvis du har bygg som er egnet for innkvartering, se https://www.udi.no/krisen-i-ukraina/hjelpe-flyktninger/#link-30077:
«Vi planlegger for at det kan komme økninger i antallet asylsøkere, og vi setter stor pris på tilbud om bygg som kan egne seg for bruk til innkvartering.
Så langt det er mulig, vil vi bruke de rammeavtaleavtalene på mottaksdrift og akuttinnkvarteringer som allerede er etablert, for å dekke behovet for mottaksplasser. Når det er behov for det, vil vi lyse ut nye avtaler. De sentrale aktørene her er kommuner og bedrifter som leverer tilbud om drift på mottakene våre.
Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med disse aktørene, som normalt har stor interesse for ledige bygg for å kunne levere tilbud på drift. Du finner en oversikt over disse aktørene på våre nettsider.
Du kan også ta kontakt med din kommune for å høre om kommunen kan ha bruk for leieboliger til personer som har fått midlertidig oppholdstillatelse og som skal bosettes med offentlig hjelp i den aktuelle kommune.»
Spørsmål: Jeg ønsker å leie ut deler av boligen for bosetting av ukrainske flyktninger. Trenger jeg å søke bygningsmyndighetene om tillatelse for å leie ut?
Svar: Plan- og bygningslovgivningen regulerer ikke utleie av bolig. Så lenge arealet som skal brukes er godkjent som boligareal, og dermed oppfyller kravene som stilles til blant annet sikkerhet, er det ikke behov for tillatelse fra bygningsmyndighetene for å kunne leie ut.
Spørsmål: Er det nå er unntakstilstand slik at plan- og bygningsloven ikke gjelder ved etablering av asylmottak?
Svar: Plan- og bygningsloven gjelder i utgangspunktet også i ekstraordinære situasjoner. Departementet har vedtatt en midlertidig forskrift som gir kommunene mulighet til å gi unntak fra plan- og bygningsloven. Hensikten med dette er å sikre raskere saksbehandling av mottak som skal brukes til midlertidig innkvartering av ukrainere som søker beskyttelse.
Spørsmål: Hvor reguleres brannsikkerheten for asylmottak, og hvem har ansvaret for brannsikkerheten på asylmottak?
Svar: Kravene til brannsikkerhet gjelder generelt. Når et byggverk oppføres, bygges om eller bruksendres, reguleres kravene til brannsikkerhet av plan- og bygningsloven og TEK17. Det er tiltakshaver/eier som har ansvaret for at kravene til brannsikkerhet er oppfylt.
Når bygget er ferdigstilt og tatt i bruk, gjelder brann- og eksplosjonsvernloven. I likhet med plan- og bygningsloven, er det også eier som etter dette regelverket har ansvaret for at de tekniske kravene til brannsikkerhet er ivaretatt. For mer informasjon se DSBs nettsider.
Spørsmål: UDI krever ikke at akuttovernattingssted må ha brannvarslingsanlegg eller sprinkleranlegg. Er det slik at disse kravene ikke gjelder for denne type kortvarig bruk?
Svar: Kravene til brannsikkerhet etter plan- og bygningsloven og brann- og eksplosjonsvernloven gjelder også for asylmottak. Driftsoperatørene har ansvar for å følge disse. I Midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse, er det likevel gjort et særskilt unntak fra kravet om etablering av sprinkleranlegg.
Spørsmål: Må til og med enkle campinghytter som skal brukes til midlertidig innkvartering av flyktninger, plasseres i risikoklasse 6, og dermed oppfylle krav til sprinkling?
Svar: Det gjelder ikke et absolutt krav om at bygg som brukes som asylmottak konsekvent må plasseres i risikoklasse 6, med påfølgende krav til sprinkling. Som det fremgår av rundskriv H-4/15 er det fullt mulig etter gjeldende regler å plassere asylmottak i en lavere risikoklasse, for eksempel risikoklasse 4. Forutsetningen for å kunne gjøre dette er at:
- det er få mennesker i byggverket og at
- det er et oversiktlig byggverk som er tilrettelagt for rask og enkel rømning og redning. Eksempel på dette kan være bygg i inntil to etasjer (dette inkluderer modul- eller brakkebygg) med et fungerende brannalarmanlegg.
Dette vil være tilfellet for enkle campinghytter.
Vi viser ellers til at dersom kommunen har gitt unntak fra kravet om søknad og tillatelse, så følger det av midlertidig forskrift § 6 at det ikke er krav om sprinkling.
Spørsmål: Kan forsikringsselskapene stille strengere krav til brannsikkerhet enn plan- og bygningsloven?
Svar: Forsikringsselskapene kan ha egne og strengere regler til brannsikkerhet enn plan- og bygningsloven. Dette er forhold som departementet ikke har mulighet til å påvirke.
Spørsmål: Vi skal søke om bruksendring til asylmottak. Må vi nabovarsle?
Svar: Så fremt kommunen har gitt unntak fra kravet om søknad, er det i midlertidig forskrift § 5 gjort unntak fra krav om nabovarsel.
Vi oppfordrer likevel til å ha god dialog med naboene.
Spørsmål: Kan brakker brukes som asylmottak?
Svar: Brakker kan brukes som asylmottak. Plassering av brakker er et tiltak etter plan- og bygningsloven. Brakkene må derfor som et utgangspunkt oppfylle krav som er gitt i eller medhold av loven, deriblant byggteknisk forskrift og arealplaner.
Selv om plassering av brakker er et tiltak etter plan- og bygningsloven, er det ikke alltid et krav om søknad eller dispensasjon fra plan. Det vil avhenge av varigheten av tiltaket og planen.
- Midlertidige tiltak som skal stå inntil 2 mnd er, uansett størrelse og omfang, unntatt fra krav om søknad og tillatelse. Tiltakshaver har da selv ansvaret for at brakken(e) oppfyller krav i lov og forskrift (avstandskrav, brannsikkerhet, konstruksjonssikkerhet osv.)
- Midlertidige tiltak som skal stå inntil 2 år er avhengig av søknad og tillatelse, men unntatt fra krav om bruk av ansvarlig foretak. Tiltakshaver må kunne dokumentere at brakken(e) oppfyller krav i lov og forskrift.
- Dersom tiltaket skal stå i mer enn 2 år, behandles de som permanente tiltak etter plan- og bygningsloven med krav om søknad og tillatelse og bruk av ansvarlig foretak. I
Hvilke krav i byggteknisk forskrift som gjelder avhenger av om brakken er beregnet for midlertidig eller permanent bruk, se tidligere uttalelse fra departementet om byggtekniske krav til midlertidige tiltak.
Spørsmål: Jeg ønsker å importere moduler som jeg vil tilby til bruk som asylmottak.
Svar: Prefabrikkerte moduler er en byggevare som er omfattet av EUs Byggevareforordning. Denne forordningen er gjennomført i Norge i forskrift om dokumentasjon og omsetning av byggevarer.
Byggevareforordningen og DOK-forskriften stiller krav til hvordan byggevarer skal dokumenteres. Dokumentasjonskravet skal sikre at en byggevare kan markedsføres og selges innen EU. Hensikten er altså å fjerne tekniske handelshindringer innen EU. Selv om en byggevare lovlig kan markedsføres eller selges innen EU, betyr ikke dette automatisk at byggevaren lovlig kan brukes. Selve bruken reguleres av byggteknisk forskrift. Skal den importe modulen brukes til boligformål, må altså kravene i byggteknisk forskrift være oppfylt. På www.dibk.no finner du mer informasjon om krav til byggevarer og svar på ofte stilte spørsmål.
Spørsmål: Kan passasjerskip brukes til asylmottak?
Svar: Plan- og bygningsloven er ikke til hinder for å bruke passasjerskip som asylmottak. Vi gjør oppmerksom på at plan- og bygningsloven gjelder også i sjøområder. Bruken av passasjerskip som asylmottak kan derfor være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Vi viser til forarbeidene til plan- og bygningsloven § 20-1, Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 311: ”fartøyer som fortøyes og brukes til overnatting/restaurant med videre, vil falle inn under bokstav a, alternativt bokstav j, avhengig av hvor permanent eller midlertidig de er forankret. Det vises for eksempel til dom i RG 2004 side 1039.”