Besøk til dialogkommunen Larvik

Frem mot påsken 2023 skal det gjennomføres besøk til ni utvalgte dialogkommuner. Første kommune ut var Larvik, hvor departementet fikk høre nærmere om særlig tre temaer:

• Elevmedvirkning i opplæringen
• Et mer yrkesfaglig og praktisk opplæringsløp i ungdomsskolen
• Bekymringsfullt fravær

Stortingsmeldingen om mellom- og ungdomstrinnet skal legges frem i 2024, og er nå inne i innspillsfasen. Målet er å samle gode eksempler og forslag til endringer som skal gjøre skolehverdagen mer praktisk og variert – og hindre frafall senere i skoleløpet. 

Etterlyser definisjon av «praktisk læring»

Begrepet praktisk læring ble diskutert, og dette er noe Kunnskapsdepartementet vil ta med seg i det videre arbeidet med meldingen.

– Det er nødvendig med en begrepsavklaring av hva som ligger i «praktisk læring» og dette bør inn i stortingsmeldingen, mener rektor ved Ra ungdomsskole, Simen Aas Løwer.

– Hva betyr praktisk læring i norsk? Hva betyr det i de ulike fagene og hva betyr det når vi jobber tverrfaglig?

Teamleder på 10. trinn, Torgeir Nyseth Mjaugeto, viser til at praktisk læring kan handle om å jobbe nettopp tverrfaglig og at elevene får relevante og virkelighetsnære oppgaver.

– Det må ikke være spiker og hammer for å være praktisk opplæring. Hvis man jobber tverrfaglig og får virkeligheten inn i klasserommet, det er for meg en del av det praktiske opplæringsbegrepet, sier Nyseth Mjaugeto.

Elever jobber som «minilærere»

Når det gjelder elevmedvirkning jobber Ra skole mye med prosjektarbeid, hvor elevene har en svært aktiv rolle gjennom hele prosessen.

– Vi har vært i styringsgruppen og har fulgt opp prosessen som «minilærere», og det er veldig gøy. Vi har vært litt sjefer, forklarer Helle Andrea Gundersen.

Elevene har mye fokus på selve gruppearbeidet og det å samarbeide. For å sette sammen grupper bruker de verktøyet «Diversity Icebreaker».

– Det er veldig bra for å bli bevisst på egne og andre styrker og svakheter. Du får litt forståelse for hvordan andre tenker, forteller Helle.

Når Kunnskapsdepartementet er innom skolen er elevene i gang med å lage en informasjonsfilm om seksualitet og grenser i forbindelse med Uke Sex, og dagen før har elever og lærere selv arrangert et stort, direktesendt talkshow om nettopp seksualitet.

– Jeg var veldig demotivert, men å jobbe tverrfaglig, det er mye morsommere å ha skole da. Det er ikke bare en norsktime, det er en norsktime hvor du også gjør noe annet enn norsk, sier Jakob Holm.

Tilbakemeldingene fra elevene er tydelige:

– Prosess og samarbeid bør bli en større del av skolen og det bør legges mer vekt på det i vurderingen, mener Jakob Holm.

– Det er mer motiverende når vi får fordype oss i temaer som er aktuelle og vi kan koble det til det virkelige livet, at vi faktisk kan bruke det, sier Helle Andrea Gundersen.

Ønsker mer arbeidslivsfag

Larvik kommune har igangsatt prosjektet «Våre unge» som skal motvirke frafall og utenforskap blant ungdom i Larvik. Bakgrunnen er at kommunen har en relativt stor andel unge som står utenfor både arbeid og utdanning.

– Vi må uttrykke høye forventninger til alle elever, også de som kjører lengst med bussen og ikke er topp motivert for skolearbeid, understreker rektor Simen Aas Løwer.

Ra ungdomsskole er en av kun tre skoler i kommunen som per i dag tilbyr undervisning i arbeidslivsfag. Rektor Aas Løwer legger ikke skjul på at det er krevende å ha et slikt tilbud, både på grunn av mangel på lærerkompetanse og at det krever plass og utstyr. En annen utfordring som trekkes frem er at det er veldig lite undervisningstid. I utgangspunktet er arbeidslivsfag kun to skoletimer i uka. Med noen ekstra timer fra valgfag og noe omdisponering av timetall kan de til enkelte elever tilby mer, men det er langtfra nok.

Lærer matematikk på verkstedet

Også elevene skulle gjerne hatt mer tid med arbeidslivsfag. Niendeklassingen Hans Bredesen Johansen synes det er lettere å lære regning når han ser hva han skal bruke det til.

– Når jeg er på verkstedet lærer jeg også matte, vi må regne ut vinkler og hvor mye materialer vi skal kjøpe inn, forklarer han.

Som eneste jente på «Byggen» har Lisa Linden Vaags satt seg i respekt hos guttene gjennom å bli like god - eller bedre - til å snekre alt fra hundebur til søppelskur og dyrefeller.

– Jeg kunne ingenting da jeg begynte her, men nå snekrer jeg alt mulig. Det er veldig gøy og nå kan jeg jo pusse opp min egen leilighet når jeg blir eldre, sier hun.

Johnny Gangsøy er prosjektleder for arbeidet med «Våre unge» i Larvik kommune. Målet er å etablere et helhetlig samarbeid mellom grunnskole og videregående skole for å tilby bedre tilrettelagte løp for unge som har behov for mer praktisk opplæring. Gangsøy ser et stort behov for mer «skreddersøm» for å unngå at ungdom med både evner og motivasjon som er etterspurt i arbeidslivet faller ut av skolen. 

– Jeg har fulgt opp niendeklassinger som ikke kommer på skolen, men som kan felle et dyr, ta det med seg hjem og lage et utsøkt måltid. Nå får denne niendeklassingen gå på restaurant- og matfag på videregående skole og stortrives. Er det mulig å la flere elever starte på et fagbrev på 9. trinn, med utgangspunkt i elevens interesser og evner?