Bærekraft i internasjonale og norske matsystemer

• Takk for invitasjonen til å delta på denne dialogen om bærekraftige matsystemer.
• Det er veldig gledelig å se at det europeiske kokkemesterskapet Bocuse d'Or Europe her i Trondheim også er en anledning til å diskutere de større sammenhengene rundt maten.
• Både de mest utsøkte matretter tilberedt av verdens beste kokker og hverdagsmåltidet vi inntar rundt kjøkkenbordet hjemme – er alle en del av vårt felles matsystem.
• For at mulighetene til å sikre vår matkultur skal være tilgjengelig for oss videre inn i fremtiden må vi diskutere både de sosiale, økonomiske og miljømessige sidene ved måten vi produserer, videreforedler, distribuerer og forbruker mat, og ikke minst hvordan disse hensynene kan balanseres.
• Hele verdikjeden må under lupen- og et eksempel som kan være naturlig å trekke fram er hvordan vi skal kunne sikre et norsk kokkelag i verdensklassen uten en god rekruttering til kokkeskoler?
• Å styrke bærekraften i matsystemene er ikke en oppgave for en enkelt sektor, eller et enkelt departement for den sin del. I dette arbeidet kreves det samarbeid på tvers av sektorer og mellom offentlig og private aktører, og langs hele verdikjeden for mat helt ut til forbruker.
• I oktober i fjor inviterte jeg, som nasjonal koordinator for bærekraftige matsystemer, til «Nasjonal dialog».
• Formålet var å få frem flest mulige perspektiver fra ulike deler av matsystemet på hvordan vi skal nå målet om økt matproduksjon, sunnere kosthold, bedre klima og miljø, økt sysselsetting og verdiskaping samtidig som vi skal nå FNs bærekraftsmål.
• Dialogen var et samarbeid mellom 6 departementer, som viser bredden i arbeidet med matsystemer.
• 100 deltagere fra 73 ulike organisasjoner, med representanter langs hele verdikjeden for blå og grønn sektor inkludert flere ulike interesseorganisasjoner deltok i dialogen.
• I etterkant ble det også bedt om skriftlige innspill.
• Vi har oppsummert alt i en rapport som er tilgjengelig på regjeringen.no
• Mange framhevet matsikkerhet, beredskap, selvforsyning, bosetting og gode lokalsamfunn i forståelsen av et bærekraftig matsystem.
• Behov for mer sirkulære og lokale verdikjeder og mer fôr fra norske ressurser var andre perspektiver som ble løftet fram, i tillegg til diskusjoner rundt kosthold, matsvinn og behov for økt innsats for å reversere en negativ utvikling for matsikkerhet og miljø- og klimautfordringer knyttet til matsystemene globalt.
• Om jeg skal oppsummere kort fjorårets nasjonale dialog, så er det å understreke at bærekraft ikke er et endelig mål som kan bli nådd en gang for alle, men er en kontinuerlig forbedringsprosess.

Nasjonal og global politikk må henge sammen

• Med slike dialoger tar vi del i en større global prosess, initiert av FNs Generalsekretær Antonio Guterres i 2021. Hvert annet år samles FNs medlemsland for å avgi status og diskutere løsninger for veien mot et mer bærekraftig matsystem.
• Utgangspunktet er de store globale utfordringene med å nå FNs bærekraftsmål, samtidig som vi skal sikre nok, trygg og sunn mat til alle innenfor planetens tålegrense.
• Sammen med utviklingsminister Anne Beate Tvinnerreim deltok jeg på statusmøtet for bærekraftige matsystem i Roma i fjor sommer. Møtet var preget av de store utfordringene verden står overfor.
• Global sult og feilernæring har økt, samtidig som det produseres mer mat.  
• Pandemi og Russlands krigføring i Ukraina har vist at globale matsystem er sårbare
• Konsekvenser av klimaendringer og tap av naturmangfold
• Andre globale trender, som urbanisering og endringer i demografiske forhold
• Under møtet hadde Norge også et særlig fokus på å fremme fiskeri, akvakultur og akvatisk mat som et viktig bidrag for å oppnå matsikkerhet og god ernæring.
• Bærekraftsmål nr. 2 om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og bærekraftig matproduksjon er stadig mer sentralt. Alle land må planlegge for hvordan dette målet skal nås.
• Et budskap jeg særlig merket meg under sommerens toppmøte var Samoas minister, som uttrykte oppgaven slik “Eat what you grow and grow what you eat”.
• Dette er enkelt formulert. Men også et viktig budskap som oppsummerer hva mange land uttrykte under toppmøtet, inkludert Norge.
• Det norske familielandbruket mener jeg ligger tett opp mot dette idealet, og et grunnlag for løsninger for mer bærekraftige matsystem. Det er et, etter forholdene, småskala landbruk, med kort vei fra produsent til forbruker.
• Under møtet hadde Norge også et særlig fokus på å fremme fiskeri, akvakultur og akvatisk mat som et viktig bidrag for å oppnå matsikkerhet og god ernæring.
• I Norge baserer vi oss på en aktiv forvaltning av land og hav, med en stor grad av medvirkning og nærhet mellom forbruker og verdikjeden for mat. Det er generelt gode muligheter i befolkningen til å sette sammen et sunt og variert kosthold.
• Betydningen av egen matproduksjon er ikke bare en viktig beredskap mot kriser. Den er også en viktig del av å sørge for å utnytte det totale ressursgrunnlaget for matproduksjon godt nok.

Regjeringen legger til rette for å tette inntektsgapet og øke selvforsyningen

• For et par uker siden la regjeringen frem en strategi for hvordan Norge skal øke selvforsyningen av jordbruksprodukter til 50 prosent og en plan for opptrapping av inntektsmulighetene for jordbruket.
• Meldingen tar tak i nettopp beredskap og utnyttelse av det lokale naturressursgrunnlaget.
• Selvforsyningsplanen inneholder flere tiltak for å nå målet om 50 prosent selvforsyning, som skal føre til:
  • Økt etterspørsel etter mat fra norsk jordbruk
  • Økt produksjon og etterspørsel etter norsk frukt, grønt og matkorn
  • Økt bruk av grôvfor og gras
  • Økt ande norske råvarer i kraftfôret
• Økt selvforsyningsgrad med utgangspunkt i en bærekraftig matproduksjon handler også om andre viktig samfunnsmål, som for eksempel bosetting, verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge, og god folkehelse.
• Den viktigste beredskapen vi har er den løpende matproduksjonen. En opptrappingsplan der det legges til rette for å tett inntektsgapet mellom bonden og andre grupper er også viktig for at vi skal ha norsk matproduksjon i framtida.
• Dette understreker nok en gang at bærekraften i matsystemet avhenger av at vi prioriterer alle delen av bærekraft- også den sosial og økonomiske dimensjonen, i tillegg til den miljømessige.

Bærekraften i det norske matsystemet utfordres stadig

• Bærekraften i det norske matsystemet utfordres stadig. Avveininger mellom ulike hensyn må tas. Vi opplever ofte å stå overfor målkonflikter. Da er det viktig i felleskap å komme fram til løsninger som samtidig ivaretar både miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn, og vi må ha mer kunnskap.
• Som et ledd i å styrke forståelsen av status og utfordringer for det norske matsystemet, har Landbruks- og matdepartementet gitt et oppdrag til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). NIBIO leverte nylig en kunnskapsrapport om bærekraften i norsk jordbruks­produksjon. Basert på denne kunnskapssammenstillinga vil de senere i år levere en større vitenskapelig analyse.

Regjeringen jobber systematisk for å styrke bærekraften i matsystemene

• Et spennende felt som blir tydelig når vi tar en systemtilnærming, er potensialet i å utnytte synergiene mellom blå og grønn sektor bedre. Det ligger mange muligheter for å styrke arbeidet med grønn omstilling langs hele verdikjeden for mat fra hav og mat fra land.
• Det arbeides i dag allerede systematisk på flere områder der vi har behov for å gjøre mer.
• Dette gjelder f.eks. arbeidet med utvikling av fôr basert på norske ressurser, reduksjon av matsvinn og reduksjon av klima- og miljøavtrykket på matproduksjonen.
• Vi må også holde høy oppmerksomhet på tiltak som bidrar til en sunn befolkning med god helse. På bakgrunn av de reviderte nordiske ernæringsanbefalingene som ble lagt fram i fjor, vil de reviderte kostrådene bli utarbeidet i løpet av 2024.

Et mer bærekraftig matsystem krever samarbeid

• Det er ingen snarvei til et bærekraftig matsystem. Alle disse områdene jeg ha nevnt over er områder der vi må jobbe langsiktig.
• I Norge har vi også tradisjon for et tett samarbeid med privat sektor og med interesseorganisasjonene om å finne løsninger.
• Jordbruksavtalen som vi årlig inngår med jordbrukets organisasjoner er et godt eksempel på dette. Avtalen er et viktig bidrag til alle de tre dimensjonene av bærekraft i primærproduksjonen.
• Avtalen har også vist seg å være en god modell for å håndtere nye utfordringer, som etablering av en klimaavtale mellom staten og jordbruket for å vri jordbruksproduksjonen i en enda mer klima- og miljøvennlig retning.
• Vår måte å jobbe på vekker også interesse internasjonalt.
• Senest i forrige uke ble departementet kontaktet av sveitsiske landbruksmyndigheter med spørsmål knyttet til landbrukets klimakalkulator som er under utvikling i Norge.
• Det vekker interesse at vi i Norge, og gjennom et offentlig-privat samarbeid klarer å utvikle en klimakalkulator som gir bonden oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes for å redusere utslipp på binde karbon som finnes på gårdsnivå. Og ikke minst, på sikt, muligheten til å bedre måle effekten av tiltakene.
• Stykkevis og delt kan innsatsen virke beskjeden. Samlet sett mener jeg vi er på vei i riktig retning fra norsk side når det gjelder å dreie matsystemet i en mer bærekraftig retning.
• Samarbeid på tvers av sektorer og samarbeid mellom offentlige myndigheter og privat sektor er og blir en nøkkel til å komme videre.

• Takk for meg!