Avslutningen på høynivåuka

Utenriksminister Espen Barth Eide holdt lørdag det norske hovedinnlegget i FNs generalforsamling, hvor han understreket viktigheten av å opprettholde en verdensorden basert på folkeretten. «Alle FNs medlemsland er bundet av humanitærretten», sa Eide. Han understreket at Russlands aggresjonskrig mot Ukraina representerer et brudd på selve prinsippene i FN-pakten. Utenriksministeren satte søkelyset på situasjonen i Midtøsten, inkludert de enorme ødeleggelsene i Gaza og den siste eskaleringen i Libanon. Han understreket behovet for en våpenhvile, og for å gjenoppta forhandlinger om en tostatsløsning. Utenriksministeren understreket avslutningsvis sin støtte til en reform av FNs sikkerhetsråd som vil gjøre rådet mer representativt og effektivt, og en reform av den internasjonale finanseringsarkitekturen. Vedtaket av Framtidspakten ble fremhevet som en seier for FN-systemet. Han fremhevet også trusselen fra klimaendringer og behovet for å sikre likestilling og kvinners rettigheter.  

Maritim sikkerhet 

Utenriksministeren deltok fredag på et møte om maritim sikkerhet og utfordringene i Sør-Kinahavet, og la vekt på at Norge er et land som forsvarer folkerett også til sjøs, og viste til norske erfaringer med fredelige forhandlinger om maritime grenser med våre naboland. Han fremholdt at Norge har et nært forhold til ASEAN-landene (Sammenslutningen for sørøst-asiatiske nasjoner) og at vi også fremover vil arbeide tett sammen med partnere både i regionen og internasjonalt.  

Midtøsten 

Utenriksministeren holdt fredag et innlegg i Sikkerhetsrådet, under et hastemøte om situasjonen i Palestina, og viste til at Norge alltid hadde sett for seg å anerkjenne en palestinsk stat etter en frivillig forhandlingsprosess, men at den manglende framgangen og forhandlingsviljen gjorde det nødvendig å endre kurs. Lanseringen av Den globale alliansen for implementeringen av en palestinsk stat og tostatsløsningen er en mulighet for å gjøre framgang. Man ønsker å samle Palestina under et felles styre, men også i en kontekst av regional normalisering av relasjonene til Israel. Norge ønsker at israelere, så vel som palestinere, skal kunne leve i trygghet og uten terror. Utenriksministeren uttrykte avslutningsvis at tiden nå var inne for å gjøre en palestinsk stat til virkelighet, slik at man kan gjennomføre tostatsløsningen. 

Utenriksministeren var også i salen da Israels statsminister Benjamin Netanyahu holdt sitt hovedinnlegg under Generaldebatten. Netanyahu sa han hadde kommet for å ta et oppgjør med det han mener er løgner om Israel, spredt av andre land fra FNs talerstol. «Israel ønsker fred,» sa Netanyahu, «men må forsvare seg mot barbariske fiender.» Han mente det ikke kunne bli fred før Hamas og Hizbollah var bekjempet. Flere av familiene til gislene var til stede i salen under innlegget.  

Møter med jødiske organisasjoner 

Utenriksministeren møtte torsdag lederne for fem jødiske organisasjoner basert i USA. Organisasjonene tok opp sin bekymring for gislene som holdes av Hamas. De var også kritiske til Den internasjonale domstolen (ICJ) og de rådgivende uttalelsene domstolen har kommet med. Organisasjonene delte bekymringer for økende antisemittisme i Europa, inkludert Norge. Utenriksministeren delte sin medfølelse med ofrene for angrepet 7. oktober og understreket behovet for løslatelse av gislene. Han var tydelig på at antisemittisme ikke skal tolereres. Samtidig understreket han at partene i krigen må respektere humanitærrettens regler.

Norske representanter møtte også American Jewish Committee (AJC) som uttrykte bekymring for økt antisemittisme og trusler mot israelsk sikkerhet fra Iran og iranske stedfortredere som Hamas, Hizbollah og houthiene. AJC støtter tostatsløsningen, men mener denne må komme etter forhandlinger mellom partene. AJC er glade for dialog med Norge og anerkjenner vår viktige rolle i Midtøsten-spørsmål. 

Nytt klimafinansieringsmål  

Norge deltok på et møte om det nye klimafinansieringsmålet under Parisavtalen, som vil bli et av hovedspørsmålene på COP29 i Baku. Nøkkelspørsmål inkluderer hvorvidt andre parter enn industrilandene skal bidra til å nå et slikt mål, og hvordan utviklingslandenes behov skal reflekteres i det nye målet. I diskusjonen pekte mange på behov for en bred mobilisering av finansielle ressurser som går utover offentlig støtte. De fleste innleggene fra industriland – inkludert fra norsk side – vektla også nødvendigheten av å utvide kretsen av bidragsytere utover OECD-land (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Dette er et av de viktigste stridsspørsmålene i fastsettelsen av det nye målet. 

Bilaterale møter 

Utenriksministeren møtte fredag påtroppende generalsekretær for Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), brasilianske Leticia Carvalho. ISA forvalter mineralene på den internasjonale havbunnen. Carvalho fortale om hennes prioriteringer for ISA-lederskapet, herunder å sikre tilstrekkelig balanse mellom behovet for utvinning av mineraler på havbunnen på den ene siden, og bevaring av miljøet på den andre. Eide understreket at Norge ønsker et solid regelverk for utvinning av havbunnsmineraler, som sikrer beskyttelse av miljøet og en rettferdig ressursfordeling.  

 Høynivåuka samler alle verdens land, store som små. Dermed ble det også tid til et møte mellom utenriksministeren og hans kollega fra Andorra, Imma Tor Faus. På vegne av Norge og Andorra signerte de en avtale om ungdomsmobilitet, som gir begge lands borgere mellom 18 og 30 år mulighet til å få oppholds- og arbeidstillatelse i inntil ett år. De to diskuterte også situasjonen i Midtøsten og Andorras ambisjoner om tettere tilknytning til EUs indre marked. 

Feiring ved veis ende 

Avslutningen av høynivåuka ble også behørig markert. Et stort norsk maskineri har vært i sving døgnet rundt for å sikre maksimal uttelling for Norge under våre ministres opphold i New York. Utenriksministeren takket alle på FN-delegasjonen og Generalkonsulatet i New York, i tillegg til de tilreisende, for all innsats med forberedelsene.