Åpningen av FNs generaldebatt

Det legges gjennomgående stor vekt på den krisen verden befinner seg i, både med konfliktene i Ukraina, Gaza og Sudan, men også med tillitskrisen land imellom, og ikke minst tillitskrisen til FN. Dette gjør FN til en viktigere plattform en noensinne, fremhevet mange.

I tillegg ble det lagt vekt på behovet for bærekraftig utvikling, og at klimaendringene er vår største kollektive utfordring. Dypt forankrede ulikheter krever reform av den internasjonale finansarkitekturen.

FNs generalsekretær Antonio Guterres betonte det politisk og moralsk utålelige nivået av straffrihet som råder i verden da han åpnet generaldebatten, og viste til at et økende antall regjeringer tråkker på folkeretten, bryter FN-pakten, lukker øynene for internasjonale menneskerettighetskonvensjoner eller avgjørelser fra internasjonale domstoler, invaderer land, ødelegger hele samfunn eller ignorerer velferden til sitt eget folk. Imidlertid mente Guterres at Fremtidstoppmøtet gir håp, møtet viste at med en ånd av dialog og kompromiss kan vi forene kreftene for å styre verden i en mer bærekraftig retning. La oss bevege vår verden mot mindre straffrihet og mer ansvarlighet, mindre ulikhet og mer rettferdighet, mindre usikkerhet og flere muligheter. Verdens befolkning ser til oss – og etterfølgende generasjoner vil se tilbake på oss. La dem finne oss på FN-paktens side, og på riktig side av historien.

Kameruns tidligere statsminister Philemon Yang, president for den 79. sesjonen i generalforsamlingen, viste til at generaldebatten fortsatt er en av verdens mest inkluderende, representative og autoritative plattformer for global refleksjon og kollektiv handling. Klimakrisen er heller ikke lenger en fjern trussel – den er her, nå, og herjer økosystemer og ødelegger levebrødet til hele samfunn.  Hans viktige budskap er: «Til vår disposisjon er et av de kraftigste verktøyene for positiv endring: internasjonalt samarbeid forankret i den ubestridelige sannheten at selv de mektigste nasjonene ikke kan løse disse komplekse, grenseløse utfordringene alene».

USAs president Biden holdt tirsdag sin siste tale til FNs generalforsamling – og en av hans siste taler på verdensscenen som president – og avsluttet en flere tiår lang politisk karriere som har fokusert sterkt på utenrikspolitikk. Temaene i presidentens tale omfattet mange av hans utenrikspolitiske temaer gjennom hele administrasjonen hans – å samle verden rundt Ukraina, håndtere global konkurranse og understreke viktigheten av å opprettholde FN-pakten. Presidenten oppfordret verdens ledere til å tenke utover sitt eget maktbehov: «La oss aldri glemme at enkelte ting er viktigere enn makt,» sa han, og erklærte: «Glem aldri at vi er her for å tjene folket, ikke omvendt.»

Foredrag på Columbia University World Leaders Forum

På prestisjetunge Columbia University holdt statsministeren et foredrag om Norge som energinasjon. Han understreket at ressursforvaltningen har vært vel så viktig som størrelsen på forekomstene, og at det er gode politiske avgjørelser som har lagt grunnlaget for velstanden som Norge nyter i dag. Norge vil være en pådriver for å utvikle fornybare energikilder. Blått hydrogen, havvind, og karbonfangst -lagring er områder hvor Norge har særlige forutsetninger til å bli verdensledende. Utfordringen er at vi samtidig også må produsere mer energi enn noensinne, ikke minst på grunn av Russlands angrepskrig mot Ukraina.

Klima

Under årets høynivåuke arrangeres også det første globale toppmøtet for fornybar energi. Klima- og miljøminister Sandvik deltok i en dialog om hvordan energimålene fra COP 28 kan tas videre og presenterte norske erfaringer med gjennomføring av grønn omstilling. På et høynivåmøte organisert av De forente arabiske emirater, presenterte utviklingsminister Tvinnereim hvordan Norge følger opp erklæringen fra COP28 om klima, fred og sikkerhet. I innlegget framhevet hun at Norge har økt klimafinansieringen og at vi vil holde budsjettet på humanitær bistand på et høyt nivå.

Klima- og miljøministeren ledet diskusjoner om en global betalingsordning for bruk av viktig genetisk informasjon fra naturen. Norge spiller en viktig rolle for å utvikle ordningen. Pengene skal gå til et fond som kan brukes til å beskytte natur i land som ikke kan finansiere naturtiltak selv.

Klima- og miljøministeren med representanter fra den brasilianske delstaten Pará under kunngjøringen av en avtale med den brasilianske delstaten Pará.

Sammen med Norge, Storbritannia og USA, skal globale selskaper betale Pará for reduserte klimautslipp fra avskoging.

Førti prosent av avskogingen i Amazonas skjer nettopp der.

Nedrustning

Generalforsamlingen er en sentral arena for arbeid med nedrustning og internasjonal sikkerhet. Norge deltok tirsdag på et møte i vennegruppen for Prøvestansavtalen. I en krevende tid for nedrustning og ikke-spredning, er oppslutning rundt eksisterende avtaler viktig. Det er viktig å opprettholde internasjonalt press på stater som ikke har undertegnet eller ratifisert Prøvestansavtalen. Ni såkalte «Anneks II-land» må ratifisere avtalen før den trer i kraft og sikrer et varig globalt forbud mot testing av atomvåpen.

Matsikkerhet

Utviklingsministeren deltok på et høynivåmøte arrangert av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Deltakerne, som inkluderte USA, Brasil og Storbritannia annonserte konkrete forpliktelser for å styrke kvinners viktige rolle i jordbruket. Utviklingsministeren annonserte at Norge, sammen med USA, vil lansere et fond for små og mellomstore bedrifter i Afrika, med bidrag på 35 millioner USD hver i støtte, for å redusere risiko og muliggjøre vanlige banklån. Hun oppfordret flere givere til å slutte seg til fondet.

Ukraina

Utenriksministeren overvar et møte i Sikkerhetsrådet om krigen i Ukraina, hvor Danmark holdt et innlegg på vegne av de nordiske landene. President Zelenskyj talte til rådet og ba om fortsatt støtte til Ukrainas motstandskamp mot Russlands ulovlige krigføring. FNs generalsekretær Guterres gjorde det klinkende klart at Russlands fullskalainvasjon er et brudd på FN-pakten og det grunnleggende prinsippet om staters suverenitet. Han var tydelig på at det er sivilbefolkningen som fortsetter å betale den høyeste prisen i krig, og appellerte til det internasjonale samfunn om å støtte FNs responsplan for Ukraina.

Samme dag var det et høynivåmøte i kretsen «Group of Friends on the Aggression against Ukraine» med en rekke utenriksministre. Formålet med møtet var å bygge videre på den internasjonale støtten for ansvarliggjøring av Russlands aggresjon mot Ukraina. Det var bred enighet blant møtedeltagerne om at Russlands omfattende folkerettsbrudd er uakseptable og at Russland må stilles til ansvar, i tråd med «Restoring Justice for Ukraine»-agendaen.

Bærekraftsmålene

Det årlige "bærekraftsøyeblikket” under høynivåuka skal skape oppmerksomhet om innsatsen for å oppnå bærekraftsmålene før 2030. I sitt åpningsinnlegg kalte Generalsekretær Guterres Fremtidspakten en mulighet for å samle verden om et felles løft for å løse globale utfordringer. Med hjelp av stats- og regjeringsledere, FN-topper, kjente talspersoner og sprek lyssetting, ble blant annet reform av multilaterale institusjoner, kampen mot sult og fattigdom, klimaendringer, kvinner og jenters rettigheter og inkludering av unge mennesker satt pǎ dagsorden. Norden ble representert av den danske statsministeren Mette Fredriksen, som muligens hadde dagens sitat: “alt er lettere i Danmark!”

Afghanistan

«Vi vil fortsatt løfte frem stemmene til afghanske kvinner», sa FNs generalsekretær da han åpnet et arrangement om inkludering av kvinner i fremtidens Afghanistan, der utenriksministeren også deltok. Arrangementet, som fant sted med et grelt bakteppe av nye innstramminger i kvinners rettigheter i det afghanske lovverket, viste at verden står samlet i kravet om at Afghanistans de facto-styresmakter må endre kurs på menneskerettighetsfeltet. EU arrangerte også et arrangement som satte søkelyset på afghanske kvinners rettigheter og deltakelse i beslutningsprosesser, hvor embetsverket deltok.

Bilaterale møter

Mens statsministeren i dag møtte Kong Abdullah av Jordan, møtte utenriksministeren også sin jordanske motpart Ayman Safadi. Statsministeren takket Jordan for den konstruktive rollen landet spiller overfor det internasjonale samfunn, Palestina og Israel. Mye av den humanitære bistanden til Gaza blir også innført via Jordan. Utenriksministeren møtte i tillegg sin marokkanske motpart. Til slutt møtte utviklingsministeren Tsjads utenriksminister Abderaman Koulamallah, der hun anerkjente den vanskelige situasjonen landet står i med omfattende flom og som vert for over en million flyktninger fra Sudan.