Åpning av Veterinærdagene 2024

• Kjære veterinærer, kjære alle sammen.
• Takk for at jeg får åpne ballet!
• Jeg har gleda meg til å snakke om noe som ligger meg nært – bærekraftig landbruk med fokus på dyrehelse og velferd.
• Og jeg har gleda meg til å snakke til akkurat dere, en yrkesgruppe som er viktig for meg som statssektretær i landbruks- og matdepartementet.

Hva er avgjørende for et bærekraftig landbruk med fokus på god helse og velferd hos dyra? I stikkord er det:

1. Det må stå høyt på den politiske agendaen!
2. Vi må ivareta særnorske fortrinn
3. Norge må ha ambisjoner!
4. Vi må ha god beredskapsevne.
5. Vi må ha et strengt regelverk – som ivaretar norske interesser.
6. Vi må kontinuerlig jakte på ny kunnskap
7. Og sist, men ikke minst dere: Veterinærkorpset. Vi trenger deres kompetanse og vi trenger mange nok av dere! I alle grener av veterinæryrket - ikke minst i landbruket!

Jeg vil gjerne dvele litt mer rundt disse stikkordene:

1. Politisk agenda

• Regjeringen har bestemt at FNs bærekraftsmål skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer.
• Måla for norsk landbrukspolitikk er matsikkerhet, beredskap, landbruk over hele landet, og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.
• Bærekraftig landbruk, og god dyrehelse og velferd er prioriterte politikkomåder. Det jobbes nå med:
  • stortingsmelding om dyrevelferd,
  • stortingsmelding om bærekraft,
  • strategi for økt selvforsyning,
  • og ny nasjonal strategi for antibiotikaresistens. 

2. Ivareta de norske fortrinnene i landbruks – og matproduksjonen

• God norsk dyrehelse- og velferd er av svært stor verdi for husdyrene, bøndene, befolkningen og hele det norske samfunnet..
• Friske sunne dyr gir en produksjon som er mer effektiv, gir bedre fôrutnyttelse, lavere legemiddelbruk, færre miljøbelastninger, mindre klimagassutslipp, færre zoonotiske smittestoffer og ikke minst trygg mat.
• Da er det et fantastisk utgangspunkt at norsk dyrehelse – og velferd er i verdenstoppen.
• Det er viktig å ikke ta den gode statusen på dyrehelse- og velferdsområdet som en selvfølge. Det krever kontinuerlig arbeid og oppmerksomhet.
• Trusselbildet er i stadig endring, med utbrudd av nye sykdommer, klima- og miljøendringer, forflytninger av dyr og mennesker over landegrenser. Den gode innsatsen må fortsette, og intensiveres når det kreves. 

• I Norge har vi en lang stolt tradisjon og historie om å kontrollere og utryddet alvorlige smittsomme sykdommer hos husdyr.
• God dyrehelse – og velferd bygger på et godt samarbeid mellom alle aktører; mellom myndigheter, næring, kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og veterinærer.
• Et samarbeid som bygger på åpenhet, tillit og ansvar. Denne samarbeidsmodellen - også kalt den norske modellen – er ganske unik. Den må videreføres, utvikles og styrkes for å utnytte potensialet for kunnskap og utvikling. 

3. Norge har høye ambisjoner

• Vi har strengere krav enn i EU på mange områder, der vi har nasjonalt regelverk eller mulighet for nasjonale bestemmelser. Tre eksempler:
  
  Velferd: I Norge ses dyrevelferd på som et samfunnsoppdrag, og det er fastslått at dyr har egenverdi og skal håndteres med respekt. Regelverket er strengt, og vi har lagt lista høyere enn tilsvarende regelverk i resten av Europa og verden. Slik skal det fortsette å være. Den kommende dyrevelferdsmeldingen skal gi et solid grunnlag for arbeidet med dyrevelferd i mange år framover.
  
  Dyrevelferdsprogrammene som rulles ut innebærer store ambisjoner om å gi kontinuerlig forbedring av dyrehelse og dyrevelferd i norske besetninger. Dette skal skje gjennom et tett samarbeid med veterinær. 
  
  Antibiotika-resistens er en av vår tids store globale helsetrusler. Norge er et foregangsland! Vi utmerker oss med å være blant de landene som bruker minst antibiotika til produksjonsdyra, og som har lavest forekomst av antibiotikaresistente bakterier i mat og husdyrhold.
  
  Den nasjonal strategi mot antibiotika-resistens er nå under revisjon, og Norge skal fortsette å ha svært ambisiøse mål.
  
  Norge er hittil det eneste landet som har lyktes med å bekjempe den multiresistente LA-MRSA-bakterien i svinebesetninger. Det er nå det fjerde året på rad hvor det ikke er registrert LA-MRSA i norske svinebesetninger! Det gir et sterkt signal om ambisjonsnivå, og et tydelig svar på gjennomføringsevne og samhandlingskultur. 
  
  Afrikansk svinepest banker på døren. Villsvin er en stor trussel med tanke på introduksjon og spredning av afrikansk svinepest til kommersiell svineproduksjon. Sykdommen har fotfeste i mange europeiske land. I høst ble den funnet i Sverige. Regjeringen vil nå øke innsatsen mot villsvin betraktelig, og har besluttet et nytt tydelig mål om å utrydde villsvinbestanden i Norge.

 4. God beredskap

• Norge har en god beredskap. Den har de siste årene virkelig blitt satt på prøve, med flere utbrudd av smittsom dyresykdom som fugleinfluensa, Newcastlesyke, bovin tuberkulose, ringorm og afrikansk svinepest som stadig kommer nærmere. God beredskap og godt samarbeid mellom forvaltning og næring er avgjørende for å bekjempe smittsomme sykdommer.
• Utbruddene setter hele beredskapsorganisasjonen på en stor og krevende prøve. Jeg vil benytte anledningen til å rose det omfattende arbeidet som legges ned, hos Mattilsynet, Veterinærinstituttet og ute i felt. Jeg føler meg trygg på at Norge har rammeverket og handlekraften som skal til i krevende beredskapssituasjoner, men den må øves, og vi må være alerte. 

5. Regelverksutvikling

• Regelverket i EU som regulerer dyrehelse er en del av EØS-avtalen og gjelder også i Norge. Gjennomføringen av EUs dyrehelseforordning krevde en total revisjon av dyrehelseregelverket vårt.
• Det viktigste målet med det nye regelverket er forebygging og bekjempelse av sykdommer, styrket overvåkning og beredskap og bekjempelse av antibiotikaresistente bakterier.
• Dette er grunnleggende prinsipper som Norge har jobbet for lenge.
• Norge vil utnytte det nasjonale handlingsrommet det nye regelverket gir, og jobbe for nasjonale bestemmelser der det er behov. 

6. Forskning og utvikling

• Dyrehelse og velferdsområdet må bygge på forskningsbasert vitenskapelig kunnskap.
• Vi må kontinuerlig utfordre oss selv til å bli bedre, til å innhente ny kunnskap og løsninger som kan gi verktøy og løfte standarden.
• Det er samlet sett mye kunnskap og kompetanse i kunnskapsinstitusjoner, forvaltning, næring og landbruksorganisasjoner. Samarbeid og kompetanseoverføring mellom disse er avgjørende for at ny kunnskap tas i bruk.
• Videre må vi sørge for at forskning på dyrehelseområdet dekker nasjonale forskningsbehov, samt stimulere til norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. 

7. Veterinærkorpset

• Som veterinærer har dere et svært viktig samfunnsoppdrag! Dere er viktige for: dyrehelsen og dyrevelferden på produksjonsdyr på land og i vann, til kjæledyra våre, for bærekraftig matproduksjon, for fornuftig medisinbruk, for smittevern, mattrygghet og matsikkerhet for å nevne noe fra en lang liste.

• Dere har kunnskap til å se helheten som vi trenger i landbrukets verdikjeder, nemlig
  • at leddene i matverdikjeden fra primærproduksjon til tallerken er uløselig knyttet sammen,
  • at dyrehelse og velferd alltid må ses i sammenheng,
  • betydningen av begrepet «En verden – En helse» - at dyras, menneskets og miljøets helse er en «størrelse».
• Dette gjør at dere er helt sentrale brikker i alle de temaene jeg har snakket om i dag, som er viktige for et bærekraftig landbruk. Dere jobber som forskere, gir kunnskapsstøtte til forvaltingen, dere jobber i statsforvaltningen med tilsyn, regelverksutvikling, beredskap, dere er veterinærer ute på gårdene som veileder, forebygger, behandler og båndlegger, dere jobber i oppdrett, og med kjæledyr og hest, dere jobber med mattrygghet, dere bidrar til å holde bruken av antibiotika så lav at Norge topper pallen.

• Samtidig vet jeg at mange av dere har en for stor arbeidsbelastning. Både fordi det er for få av dere for å dekke etterspørselen. Men også fordi dere står i krevende saker, for ofte uten tilstrekkelig nettverk. Saker som gjelder liv og død. Saker som er psykologisk krevende, som vanskelige tilsyn, varslingssaker og dyretragedier.
• Mitt departement har et godt og viktig samarbeid på Veterinærforeningen. Dere er tett på utfordringene, har kompetanse – og er «framme i skoa».
• Regjeringen har bevilget penger til foreningen til å organisere en mentorordning i distriktene. Dette svarer ut en klar anbefaling fra rapporten «Tilgang på veterinærtjenester i Norge», fra en arbeidsgruppe nedsatt av LMD.
• Jeg vet at en fersk prosjektleder nå på plass, og er «på ballen»! Det er veldig bra!
• Undersøkelser viser at mange studenter ønsker å jobbe i produksjonsdyrpraksis, men de savner kollegialt felleskap, og bedre rammevilkår.
• Jeg har tro på at en mentorordning vil bidra til å både rekruttere og beholde veterinærer i distriktene.
• Regjeringen kommer til å bevilge penger til å videreutvikle mentorordningen også i inneværende år.
• Vi må også jobbe målrettet med å utdanne flere veterinærer. Dette står høyt på min politiske ledelse sin dagsorden, og jeg lover å målbære dette budskapet videre.
• Jeg lover at vi skal jobbe videre med å bedre rammebetingelsene for veterinærer i praksis!

Avslutning:

• Jobben dere gjør en vesentlig og høyt verdsatt.
• Dyra trenger dere, og samfunnet trenger dere, landbruket trenger dere, jeg trenger dere.
• La oss jobbe sammen for å bevare og løfte god dyrehelse og god dyrevelferd. For å framsnakke en landbruksproduksjon som vi kan være stolte av, som gir oss sunn kortreist mat på bordet!
• Landbruket en hjørnestein i vår kultur og økonomi. Vi er privilegerte som kan ha et aktivt landbruk, og kan nyte av sunne og næringsrike matvarer produsert rett utenfor dørstokken.
• Men med dette privilegiet følger også et stort ansvar - ansvar for dyrene som er en uatskillelig del av denne næringen, og ansvar for å bevare våre ressurser for våre barn og barnebarn.
• Det er et viktig oppdrag. Og et krevende oppdrag! Vi må produsere mat, men samtidig ivareta naturen, mangfoldet av arter, økosystemer og livsmiljøer.
• God dyrehelse og dyrevelferd er fundamentale forutsetninger vår jakt på bærekraftig landbruk og - matproduksjon.
• Det handler om å behandle dyrene med respekt gjennom hele deres livsløp.
• Det handler om å sørge for at de har tilgang til god ernæring, plass til å bevege seg fritt, et trygt og beskyttende miljø, og om å forebygge, behandle - og bekjempe dyresykdom!
• Bærekraftbegrepet må omfatte mer enn dyras helse og velferd. Bondens, og ikke minst veterinærenes velferd er like viktig.