Angrep på Ukrainas energiforsyning truer atomsikkerheten

Russlands folkerettsstridige aggresjonskrig mot Ukraina har satt atomsikkerheten under sterkt press. Krig i et land med operative kjernekraftverk er svært alvorlig. Atomhendelser kan raskt få store og grenseoverskridende konsekvenser, og kan også ramme oss i Norge. Derfor er økt innsats og internasjonalt samarbeid på dette feltet av stor betydning – også for norske borgeres sikkerhet.

De målrettede og systematiske russiske angrepene på energisektoren i Ukraina bidrar ytterligere til å svekke både strømforsyningen og atomsikkerheten. Det anslås at 50 prosent av strømproduksjonen i Ukraina nå er satt ut av spill. I verste fall kan vedvarende strømmangel føre til radioaktive utslipp.

Ukraina har fire kjernekraftverk, som alle er avhengige av stabil strøm fra nettet. Dette fordi kjernekraftverkene ikke kan benytte strømmen de produserer selv til egen drift. Ett av dem, Zaporizjzja, er under russisk kontroll, og har siden 2022 mistet den eksterne strømforsyningen åtte ganger. Reaktorene ved anlegget er i dag stengt ned, men strøm er nødvendig for nedkjøling av reaktorene, og for sikkerhets- og kontrollsystemer.

De fleste kjernekraftanlegg har dieselgeneratorer, som kan sikre drift av kjølepumper og andre nødsystemer i en periode. Vedvarende mangel på strøm eller mangel på diesel, vil imidlertid gi store utfordringer. Uten strøm, vil temperaturen i reaktoren stige. Hvis brenselet i reaktoren smelter, kan det føre til radioaktive utslipp. Om det faktisk skjer et utslipp og hvor raskt det skjer, avhenger blant annet av hvilke sikkerhetssystemer som fungerer og hvilke andre tiltak som settes i verk. Strømmangel kan også resultere i at andre systemer ved anlegget blir ødelagt.

Før februar 2022 sto kjernekraftverkene for litt over halvparten av landets strømproduksjon. Jo mer av den ikke-nukleære strømproduksjonen som blir ødelagt, jo viktigere blir kjernekraftverkene. Samtidig blir det stadig mer krevende å opprettholde balansen i det ukrainske strømnettet når øvrig elektrisitetsforsyning, for eksempel fra vann- og varmekraftverk ødelegges. Dette kan igjen føre til ustabilitet i strømnettet, som kan tvinge kjernekraftverkene til å stenge ned. Nedstengning av de operative kjernekraftverkene har tidligere skjedd én gang av sikkerhetshensyn, mot slutten av 2022. Å starte opp et kjernekraftverk etter en nedstengning er krevende. Ukrainerne står i fare for å bli tvunget til å måtte velge mellom fortsatt strømproduksjon fra kjernekraftverkene, tross høyere risiko for ulykker, eller å miste også denne strømkilden.

Den internasjonale støtten til energisikkerhet og atomsikkerhet i Ukraina må knyttes tettere sammen. Norge intensiverer nå denne innsatsen. I samarbeid med internasjonale aktører ser vi på hvordan vi kan bidra mer for å sikre Ukrainas energiforsyning. Stortingsmelding om Internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet og miljø i et endret Europa ble lagt frem for Stortinget 21. juni, og vil danne grunnlaget for det videre samarbeidet med Ukraina på dette området. Støtten til samarbeidet bevilges fra Nansen-programmet.

Norge har i flere år bidratt til å styrke atomsikkerheten i Ukraina. Det er etablert et omfattende bilateralt samarbeid med den ukrainske atomsikkerhetsmyndigheten og med andre sentrale aktører. I det internasjonale arbeidet for atomsikkerhet i Ukraina, har Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) en sentral rolle. Norge økte støtten med 350 millioner kroner for perioden 2023 og 2024. Inkludert i dette er norsk støtte til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sitt arbeid i Ukraina med 100 millioner kroner. IAEA er de eneste internasjonale representantene som er til stede ved atomanleggene og kan gi oss uavhengige og faglige vurderinger om tilstanden. I tillegg bidrar atomenergibyrået med teknisk støtte og assistanse. Den norske støtten skal sette ukrainske myndigheter i stand til å redusere risikoen for ulykker og hendelser som medfører radioaktive utslipp og redusere risikoen for at radioaktivt materiale kommer på avveier. Fremover blir det særlig viktig å ha oppmerksomhet på sammenhengen mellom energisikkerhet og atomsikkerhet i Ukraina.