Vi kan ikke ha et analogt forsvar i en digital verden

Trusselbildet er alvorlig. Vi kan ikke sitte uvirksomme mens trusselaktørene tar seg til rette i det digitale rom. Norge trenger tilrettelagt innhenting for å styrke forsvaret mot digitale angrep og andre alvorlige trusler mot stats- og samfunnssikkerheten. Som vi har sett her hjemme, blant annet ved gjentatte cyberoperasjoner mot Stortinget utført av utenlandske aktører, er trusselaktiviteten vedvarende høy. I dag er vi avhengige av tips fra andre land som har lignende etterretningssystemer, for å beskytte oss. Det er viktig at Norge utvikler en egen evne til å beskytte oss mot truslene i det digitale rom.

Derfor har et bredt flertall i Stortinget vedtatt Etterretningstjenesteloven, som legger til rette for at E-tjenesten kan starte med såkalt tilrettelagt innhenting.

Tilrettelagt innhenting har blitt utredet i flere omganger. Først ved et uavhengig utvalg ledet av Olav Lysne. Utredningen utvalget avga i august 2016 ble sendt på offentlig høring. Deretter ble spørsmålet grundig utredet og hørt i forslaget til ny etterretningstjenestelov.

Forsvarsdepartementet har nylig hatt ute på høring forslag til endringer i enkelte bestemmelser i etterretningstjenesteloven, ikke hele loven. Vi har grundig vurdert praksis fra internasjonale domstoler, og vi skal fremme et forslag for Stortinget som er samsvar med kravene som stilles. Vi har fått verdifulle innspill i høringsrunden som vi tar med oss i det videre arbeidet med proposisjonen, deriblant fra Datatilsynet.

Tilrettelagt innhenting er ikke masseovervåkning, slik Datatilsynet hevder på NRK Ytring. Begrepet «masseovervåkning» er misvisende og egnet til å skape unødig bekymring. Overvåkning forutsetter at E-tjenesten holder noen eller noe under oppsikt. Om det skal settes en merkelapp på det er «masselagring» en mer presis betegnelse på det som skjer gjennom tilrettelagt innhenting. Selv om det vil lagres store mengder data, vil ikke E-tjenesten ha tilgang til dataene uten forhåndsgodkjenning fra domstolene.

E-tjenesten skal altså ikke masseovervåke nordmenn.

Et bredt flertall i Stortinget har vedtatt e-loven og dermed tilrettelagt innhenting fordi Norge trenger informasjon om truslene vi er utsatt for utenfra. Den nye e-loven er viktig for å trygge landet vårt og har på ingen måte til hensikt å samle inn masse informasjon for tilfeldig bruk.

 

Publisert på NRK Ytring 31.10.2022