FNs høynivåuke 2022. Sluttrapport

Ellers sto blant annet Midtøsten, Sahel, kvinners rettigheter, naturmangfold og digitale fellesgoder på agendaen for de norske statsrådene denne dagen. Mellom de offisielle møtene har våre representanter gjennomført en diplomatisk speed-dating på høyt nivå. I bunn og grunn er kanskje dette høynivåukas viktigste funksjon: å være arena for fortrolige samtaler mellom ledere for alle verdens land, for å gi diplomatiet en sjanse og løse utfordringer som ingen kan håndtere alene.

Hovedpunkter

• Statsministeren holdt Norges hovedinnlegg i Generalforsamlingen. Han viste til hvordan Russlands krig i Ukraina er et direkte brudd på FN-pakten og den globale rettsordenen, og understreket at Russland er ansvarlig for å stanse den. Samtidig viste Støre til hvordan krigen har forsterket mange eksisterende globale utfordringer, inkludert dramatisk prisstigning på energi og matvarekrise, og la vekt på hvordan lag på lag av kriser særlig rammer mennesker i utviklingsland. Støre manet til globalt samhold og å hegne om det multilaterale systemet. Han understreket at Norge ikke vil snu resten av verden ryggen.
• Støre deltok også i et eget møte om Ukraina i FNs sikkerhetsråd under ledelse av Frankrike. Her gikk Norge og mange andre av rådets medlemmer i rette med Russlands krigføring og brudd på humanitærretten og menneskerettighetene / de bebudede folkeavstemningene.
• Utenriksministeren ledet møtet for giverlandsgruppen for palestinerne (AHLC) og deltok i et møte for å mobilisere støtte til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA), som lider under store budsjettutfordringer.
• Utviklingsministeren deltok på et høynivåmøte om Sahel ledet av FNs generalsekretær og AUs formann. Formålet var å lansere høynivåpanelet for sikkerhet, utvikling og godt styresett i Sahel.
• Mer enn 100 land har forpliktet seg til å beskytte minst 30 prosent av jordas land og hav innen 2030. Klima- og miljøministeren deltok på det første styringskomitemøtet i «koalisjonen for natur og mennesker».

Norges hovedinnlegg i generaldebatten

På generaldebattens tredje dag holdt statsminister Jonas Gahr Støre Norges innlegg. I talen trakk han frem hvordan verdenssamfunnet står overfor alvorlige konsekvenser av krig, klimaendringer, pandemi, matusikkerhet og ulikhet. Disse kan vi kun overvinne sammen.

Samtidig må vi ikke glemme utfordringer og konflikter utenfor vår egen bakgård. Vi må lytte til de som er mer sårbare enn oss selv, og vi må unngå at de globale utfordringene skaper splittelse. Norge forblir en pålitelig partner, og vi fortsetter vårt engasjement i områder over hele kloden. Derfor har vi har bevilget mer midler til humanitær bistand og utviklingssamarbeid i 2022 enn noen gang tidligere.

Møte i FNs sikkerhetsråd om Ukraina

Ansvarliggjøring for mulige krigsforbrytelser og tiltak mot straffefrihet i Ukraina var hovedtema da FNs sikkerhetsråd møttes på politisk nivå. Generalsekretæren advarte mot at den siste tids utvikling har bidratt til å gjøre den meningsløse krigen enda farligere, og Karim Khan fra den internasjonale straffedomstolen understreket at loven må brukes til å beskytte de mest sårbare. Bred enighet om at kampene må stanse og det diplomatiske sporet må følges. Russland valgte å starte krigen og kan velge å avslutte den. Statsminister Støre viste til forsvar av folkeretten, ga tydelig kritikk av Russlands ulovlige krigføring og fordømte angrep på sivile.

Midtøsten

Utenriksministeren ledet det årlige møtet på ministernivå i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC). Både Israel og Palestina var til stede, i tillegg til en rekke land som bidrar med støtte til palestinsk statsbygging. Enkelte fremskritt i det praktiske samarbeidet mellom Israel og Palestina ble omtalt på møtet, herunder økt antall arbeidstillatelser i Israel for palestinere bosatt i Gaza og tiltak for å styrke handelen med Gaza og mellom Vestbredden og Jordan. På palestinsk side arbeides det med implementere reformer i ulike sektorer. Samtidig uttrykte de fleste møtedeltakerne bekymring for mangelen på en politisk prosess. Norge oppfordret partene til å styrke innsatsen for å gjenopprette en politisk horisont med sikte på å etablere en tostatsløsning. Utenriksministeren minnet om betydningen av fortsatt fokus på den israelsk-palestinske konflikten, og forsikret om fortsatt norsk støtte til palestinsk statsbygging.

Utenriksministeren deltok også i et møte for å støtte FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten, som leverer livsnødvendige tjenester og representerer håp for millioner av palestinere. Ministermøtet var ledet av FNs generalsekretær og hadde som formål å synliggjøre det kritiske finansielle underskuddet organisasjonen lider under. "Investing in UNRWA is investing in the future", sa Jordans utenriksminister Ayman Safadi, som understrekte behovet for økt finansiering.

Kvinners og jenters rettigheter

«Ikke glem oss!» var budskapet fra afghanske kvinneaktivister til en rekke europeiske land som var invitert til et lukket rundebord om kvinner og jenters rettigheter i Afghanistan. Nobelprisvinner Malala Yousafzai var tydelig på at land som var best på likestilling måtte kjenne på et særlig ansvar for å skape internasjonal oppmerksomhet om jenter og kvinners uholdbare situasjon i Afghanistan. Fra norsk side ble vårt tunge engasjement for kvinners rettigheter og støtte til det afghanske folk fremhevet. Vi viste til Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd og understreket hvorfor det fortsatt er viktig å snakke med Taliban.

Sahel

Den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i Sahel er bekymringsfull. Etter tre statskupp, økende terrortrussel og store utfordringer som følge av klimaendringer er det fare for kollaps. Dette kan fort også bli et globalt problem. Dette var bakteppet da utviklingsministeren deltok på et høynivåmøte om Sahel ledet av FNs generalsekretær og AUs formann. Formålet var å lansere høynivåpanelet for sikkerhet, utvikling og godt styresett i Sahel. Panelet skal foreslå innovative løsninger på sikkerhets- og utviklingsutfordringene i regionen. Godt styresett og demokrati, en helhetlig tilnærming, koordinering og inkluderende prosesser der kvinner og unge har en plass ble trukket fram som områder panelet bør lage konkrete anbefalinger på.

Klimaendringer og sikkerhet ble også sett i sammenheng under møte om partnerskap for fredsbygging, klima og sikkerhet i Sahel tidligere i uken. Antall mennesker som må flytte på seg øker og konflikter over land og vann forsterkes. I tråd med en av hovedprioriteringene for Norge i FNs sikkerhetsråd, er det viktig at mandatene til flere av FNs fredsoperasjoner nå har referanse til klima og sikkerhet.

Digital offentlig infrastruktur

Statsministeren deltok på UNDPs toppmøte om digital offentlig infrastruktur. Norge har en ledende rolle i Alliansen for digitale fellesgoder der en rekke FN-institusjoner, land og Gates Foundation deltar. Bill Gates holdt innlegg om hvor kraftfullt digitalisering bidrar til utvikling, gjennom at betalingssystemer når ut til fattige og marginaliserte, og bidrar til demokratisering og mindre korrupsjon.

Fra kontantoverføringer og matdistribusjon til teknologiledede modeller for utdanning og vaksinelevering, har det siste tiåret sett en økning i digitaliseringen av offentlige og private tjenester. Flere presidenter, statsministre og digitaliseringsministre fortalte om hvorfor digitalisering er viktig og hva de konkret gjør på landnivå for å digitalisere samfunnet. Koronapandemien satte fart på digitaliseringen i mange land, og digitale utbetalingssystemer som kanal for nødhjelp har virkelig utgjort en forskjell. Digital transformasjon står derfor også helt sentralt i vår felles innsats for å nå bærekraftsmålene.

Natur

Et globalt rammeverk for å bevare naturen både til lands og i havet, en slags «Paris-avtale» for naturen, er målsetningen når det store naturtoppmøtet skal avholdes i Canada senere i år. Klima- og miljøminister Barth Eide deltok denne uken på flere møter som så mot dette toppmøtet, herunder det første styringskomitemøtet til «koalisjonen for natur og mennesker».

Koalisjonen består av mer enn 100 land som har forpliktet seg til å beskytte minst 30 prosent av jordas land og hav innen 2030, det såkalte 30x30-målet. Det jobbes nå særlig med å mobiliserer for et best mulig resultat toppmøtet. Klima- og miljøministeren understreket behovet for å ha et tydelig budskap til verden, og minnet også om verdien av FNs miljøforsamlingsresolusjon om naturbaserte tjenester for forhandlingene. I samtalen om overutnyttelse av regnskoger viste klima- og miljøministeren til bruken av satellittbilder til å måle utviklingen i skogsbevaring i ulike nasjoner.

Takk for denne gang!