– Vi vet ikke hvordan den teknologiske fremtiden vil se ut, men vi må tørre å tenke det utenkelige!

Sjekkes mot fremføring

Kjære venner, god morgen. Det er fantastisk å se så mange her på Fornebu til årets helseteknologikonferanse.

Ofte, når vi snakker om fremtiden i vår felles helse- og omsorgstjeneste – så er framskrivningene litt av det dystre slaget.

Vi mangler 180 000 helsepersonell frem mot 2060. Rundt 2030 vil statens utgifter for første gang være høyere enn statens inntekter. Vi blir stadig flere eldre.

Til det siste vil jeg si, er det noe jeg er lei av, så er det ordet «eldrebølge».

Som om det vil komme inn en bølge fra Nordsjøen med eldre som legger seg på strender og klipper rundt omkring i landet vårt.

Nei, at vi lever lenger gjør at vi har flere ressurser.

Mennesker er ressurser – og vi må la mennesker få bruke de ressursene de har, og bidra med det de kan og vil.

Kjære venner, jeg er optimist i hvert eneste bein av kroppen.

Ikke for å fremstå naiv, men fordi jeg har så klokkertro på hva vi kan få til sammen.

Akkurat innenfor teknologi er vi inne i et taktskifte som bare kommer til å akselerere mer og mer. Digitaliseringsministeren var tydelig da hun la frem regjeringens ambisiøse digitaliseringsstrategi for noen uker siden.

Vi skal bli et gigabit-samfunn. Vi skal vi ble verdens mest digitaliserte land innen 2030.

Hvorfor kan regjeringen si det? Jo, fordi forutsetningene er der. Vi kan si det på grunn av aktører som dere.

Hvis vi griper mulighetene, jobber sammen og tar ansvar, vil vi få både et mer konkurransedyktig næringsliv, en mer moderne offentlig sektor, enda bedre helsehjelp og ikke minst frigjøre både tid og kapasitet hos fagfolka i vår felles helsetjeneste.

At vi vil mangle 180 000 helsepersonell frem mot 2060 er litt sånn «pek på et tall», ikke til forkleinelse for Perspektivmeldingen, men det er mer en slags advarsel om vi ikke tar grep.

Og dere vet, kjære venner, at vi tar grep. Dere tar grep, og regjeringen tar grep.

Min gode venn og forgjenger, Ingvild Kjerkol, sa det første gang i fjor høst. De store IT-prosjektenes tid er over. Dette ble gjentatt da hun la frem digitaliseringspolitikken i Nasjonal helse- og samhandlingsplan i mars. 

Vi må gå raskere fra utvikling til implementering, men vi må implementere i det små, iterere, utvikle og dele det som fungerer.

For en bedre, mer likeverdig og effektiv helsetjeneste satser regjeringen på digitale løsninger som sikrer rett informasjon til rett tid på rett sted, innføring av helseteknologi og bedre tilgang på helsedata.

Hovedansvaret for digitalisering ligger hos virksomhetene. Det er dere som jobber tettest på. Men Nasjonal helse- og samhandlingsplan er tydelig på både statens rolle, og aktørenes ansvar, i digitaliseringsarbeidet.

Digitaliseringsarbeidet står svært høy på regjeringens agenda. Fordi vi ser at det gir resultater, fordi vi ser at det blir til teknologi og løsninger som gir pasienter bedre og raskere behandling – og som frigjør tid og kapasitet hos fagfolkene.

Venner, vi får til ting som var umulige for bare et par år siden.

Vi har CT-skannere i ambulanser som kommuniserer direkte med eksperter som sitter et helt annet sted.

Ved St. Olavs sitter kirurger med en konsoll og styrer roboter i 80 prosent av alle operasjonene, fordi det å operere er krevende fysisk arbeid.

Og på Lovisenberg har man, etter kun seks måneders drift med ny KI-teknologi fra Deepinsight, og en rekke andre tiltak, fått ned ventetidene på operasjoner innen øre-nese-hals med nærmere 20 prosent.

Slike historier inspirerer meg. Derfor satser vi også over statsbudsjettet.

Vi foreslår over 175 millioner kroner til Helseteknologiordningen.

Vi følger opp veikartet for helsenæringa, og foreslår å styrke helseteknologiordninga slik at kommunene kan investere mer i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi.

Vi skal bruke fire millioner kroner til å etablere et akseleratorprogram for helseinnovasjon.

Vi har stort potensial for å se næringspolitiske og helsepolitiske mål i sammenheng.

I tillegg skal vi bruke ti millioner kroner for å gjøre helsedata mer tilgjengelig for forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Kjære venner, det skjer mye!

I løpet av 2025 legger vi også frem en første versjon av godkjenningsordningen for helseteknologi.

Det kan høres litt teknisk ut, men det er veldig viktig.

Både fordi vi får en oversikt over allerede godkjente løsninger, kommunene kan enklere velge riktige løsninger fra start og fordi leverandørene som ivaretar kravene vil få et konkurransefortrinn.

Jeg håper dere forstår hvorfor jeg er optimist.

Og jeg håper dere også er optimister. At dere dere deler mitt skyhøye ambisjonsnivå. Tenk alle mulighetene som ligger i helseteknologi.

Vi vet ikke hvordan den teknologiske fremtiden vil se ut, men vi må tørre å tenke det utenkelige. Vi må være forberedt på det uforberedte.

Vi skal være i front, fordi vi har alle forutsetningene for å lykkes med de store oppgavene og utfordringene vi står overfor.

Hvis ikke Norge, hvem ellers? Hvis ikke dere, hvem da?

Kjære venner, jeg håper dere får en inspirerende konferanse her på Fornebu – jeg, og Norge, trenger at dere lykkes.

Til det beste for alle ansatte. Til det beste for alle pasienter. Til det beste for Norge.

Takk for oppmerksomheten.