– Nøkkelen til frihet er velferdsstaten

Manuset kan avvike fra faktisk fremføring

Kjære tillitsvalgte, fagfolk, kjære representanter!

Det er en ære og en glede å få hilse til landsstyremøtet.

Jeg tenkte jeg skulle snakke til dere om frihet. Fordi det er en viktig, og kanskje noe underspilt del av velferdsstaten.

Frihet er et omfattende begrep, og jeg mener det er grunnleggende feil å tro at frihet og privatisering er det samme.

For mange er tanken at frihet handler om «frihet fra». Altså frihet fra staten, frihet fra skatt, frihet fra inngripen.

For meg er noe annet selve nøkkelen til frihet: nemlig velferdsstaten.

Den frihetstankegangen handler om to ting.

Det første er det filosofen Isaiah Berlin har omtalt som at: «Ulvens frihet ofte betyr sauens død».

Altså at enkelte friheter fører til at flere muligheter går tapt.

Tenk under korona. Hvor mange eldre, og andre med underliggende sykdommer, isolerte seg i frykt for å møte mennesker med smitte.

Eller hvis vi snur på det. Hvordan det å bruke munnbind, holde avstand, rett og slett begrense sin egen frihet, ga mange flere muligheten til fortsatt å være en del av samfunnet.

Sosialdemokrati handler om å gi flest mulig mennesker så mange muligheter som mulig.

Det er derfor vi har en velferdsstat. Det er derfor vi har et sikkerhetsnett. Det var derfor vi innførte Lånekassen i sin tid, slik at hvem som helst kan bli hva som helst, uavhengig av hva eller hvem foreldrene dine er.

Frihet til handler også om frihet fra, men ikke fra stat, skatt og inngripen.

Det handler om frihet fra arbeidsledighet, fra sykdom, fra lavinntekt.

Trygghet gir frihet og muligheter. Det er regjeringens prosjekt.

Det er grunnen til at jeg nå har kommet med Ventetidsløftet.

Ikke fordi vi «beveger oss mot høyre». Eller fordi vi plutselig er store tilhengere av private tjenester.

Nei, det er fordi jeg mener at statens oppgave er å være den tryggheten som gir folk muligheter.

Derfor skal ventetidene ned. De skal markant ned i løpet av 2024 og 2025.

Min viktigste jobb som helse- og omsorgsminister er å sørge for at folk i hele landet kan være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det.

Det er grunnen til at vi har inngått et forpliktende partnerskap, hvor blant annet dere i Den norske legeforeningen er en viktig part.

Hvorvidt det er vår felles helsetjeneste, eller ideelle eller private aktører, som tilbyr behandling, det spiler ingen rolle for meg.

Så lenge det er finansiert, prioritert og i regi av det offentlige. Sånn gir vi mennesker trygghet og muligheter. Frihet fra bekymring om at staten er der for deg når du er syk.

Vi er ikke helt der ennå. Men arbeidet har startet.

Fastlegene gjør en kjempeinnsats, og regjeringens milliardsatsing gir resultater.

Flere får fastlege – over 60 000 i 2023.

Rekrutteringen øker, flere sier at arbeidsbelastningen er mindre.

Og det er veldig bra, fordi fastlegene blir en viktig del av løsningene når ventetidene nå skal ned. En tilgjengelig allmennlegetjeneste med kapasitet og kvalitet vil ha stor betydning, ikke bare for å lykkes med å få ned ventetidene, men også for at vi skal ha bærekraftige helsetjenester av høy kvalitet – også i fremtiden.

Min bestefar sa til meg at vi må stadig gjøre vårt for at det samfunnet vi og etterkommerne skal leve i, skal bli bedre. Så når jeg nå skaper forventninger, så er det fordi jeg akter å innfri dem.

Men kjære venner, jeg klarer ikke å innfri forventningene uten dere. Uten hele partnerskapet.

Den første drøye måneden som hele- og omsorgsminister har jeg brukt på å reise ut, møte så mange som mulig, og lytte til dem som er nærmest pasienten.

Allerede en av mine første dager møtte jeg Legeforeningen, og det var svært nyttig. Jeg ser frem til å jobbe tett sammen med dere.

Skal vi lykkes med målene våre, må dere i Legeforeningen være tett koblet på. Jeg trenger at dere er tydelige, at dere sier ifra, at dere gir beskjed.

Fordi jeg er helt overbevist om at vi må samarbeide hvis vi skal få til noe.

For å få bukt med ventetidene må vi jobbe langs mange spor. Det finnes ingen enkel quick fix.

Det trengs samlet innsats over tid.

Det trengs koordinert, systematisk og målrettet arbeid.

Og det trengs forpliktende samarbeid.

Slik gir vi folk frihet fra bekymringer. Slik sikrer vi at velferdsstaten er den fremste forsikringen man kan ha.

Helsepersonell er den aller viktigste ressursen i sykehusene våre. Derfor er de også helt avgjørende for å redusere ventetidene.

Sykehusene må være gode steder å jobbe for fagfolkene våre. Både når det kommer til å rekruttere, beholde og utvikle.

Og innovasjonstakten er høy rundt omkring i landet vårt.

Sykehuset Innlandet, for eksempel, opplevde lenge en stor økning i henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Det førte til fristbrudd.

Men det førte også til at Innlandet etablerte en avklaringsenhet med egne behandlingsstillinger, og en rekke støttefunksjoner.

På mindre enn to år gikk ventetiden ned med over én tredel. Fra 71 dager til 46 dager.

Riktig ressursbruk, som fører til at helsepersonell har det bra på jobb, og at de får brukt tiden og kompetansen sin i møte med pasientene er veldig viktig.

Vi må tørre å tenke nytt, tørre å teste – selv om ikke alt vil lykkes. Og vi må dele med hverandre, i nært, nært samarbeid.

Vi må også tenke innovativt innenfor samhandling. Lytte til de som er nærmest pasienten, sikre innovasjon i turnusformer, vakter, samhandlingsformer, bedre pasientflyt og sømløse overganger mellom tjenestene våre.

For vår felles oppgave er, som bestefaren min sa, at samfunnet vi og etterkommerne våre lever i, må gjøres bedre.

Vi må ha ambisjoner, mål og entusiasme. Men vi må også ha gjennomføringsevne.

Og i min drøye måned som helse- og omsorgsminister har jeg møtt vilje. Det takker jeg dere for.

For min vilje klar.

Min vilje er velferdssamfunnet.

Min vilje er frihet fra sykdom, fattigdom og arbeidsledighet.

Min vilje er frihet til et mangfold av muligheter. Til fellesskap.

Og for at ikke dette skal bli fullstendig John Lennon, så skal jeg runde av nå. Men folkens, jeg får ikke til dette uten dere.

Jeg håper at dere er like innstilt på meg om å få til dette ambisiøse prosjektet.

For fellesskapets beste. Takk for oppmerksomheten.