– Næringslivet kan bidra med kompetanse og teknologi som kan gi bedre og mer innovativ behandling
Tale/innlegg | Dato: 02.10.2024 | Helse- og omsorgsdepartementet
Av: Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Statsrådens tale under eHelseforum i regi av IKT Norge)
Sjekkes mot fremføring
Kjære venner,
Fantastisk å se så mange som er samlet for å diskutere teknologi og e-helse. Jeg er veldig spent på deres innspill, fordi dette står høyt på regjeringens agenda.
Digitaliseringsministeren var tydelig da hun presenterte regjeringens ambisiøse digitaliseringsstrategi i forrige uke.
Vi skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Vi skal bli et gigabit-samfunn.
Forutsetningene er der. Forutsetningene for å bli verdens mest digitaliserte land er i aller høyeste grad til stede.
Dere, vi er inne i et taktskifte som bare kommer til å akselerere mer og mer – og hvis vi griper mulighetene, jobber sammen og tar ansvar, vil vi både få et mer konkurransedyktig næringsliv og en mer moderne offentlig sektor.
Ambisjonsnivået er skyhøyt. Men det bør det også være. Og jeg har skyhøye ambisjoner for digitalisering i vår felles helse- og omsorgstjeneste.
Rett før helgen hadde jeg et møte med aktører fra Epic, Kernel, Helseplattformen, Visma, WebMed, CGM med flere, i tillegg til KS, RHF-ene, Norsk Forening for Allmennmedisin, Allmennlegeforeningen og Legeforeningen.
Hensikten var å skape en felles forståelse for utfordringene vi står overfor. Vi må gå i takt, og skape rom for gode møtearenaer. Akkurat slik vi gjør her i dag.
Fordi nå går det kjapt, dere. Min venn og forgjenger, Ingvild, la om strategien i Nasjonal helse- og samhandlingsplan – og det mener jeg var en klok beslutning.
«De store IT-prosjektenes tid er omme», sa hun. Og det har hun helt rett i. Når utviklingen beveger seg i kvantesprang, må vi ha raskere og mer intense prosjekter.
Veien fra utvikling til bruk må bli kortere, og vi må iterere på det vi gjør. Vi ser allerede nå at vi får til ting som var umulige for bare et par år siden.
Vi har CT-skannere i ambulanser som kommuniserer direkte med eksperter som sitter et helt annet sted.
Kunstig intelligens har frigjort masse tid og kapasitet innenfor røntgen og billeddiagnostikk.
Ved St. Olavs sitter kirurger med en konsoll og styrer roboter i 80 prosent av alle operasjonene. Fordi det å flytte organer og diverse, er ganske tungt, fysisk arbeid.
Og nå på mandag besøkte jeg Lovisenberg hvor man etter kun seks måneders drift med en ny KI-teknologi fra Deepinsight har fått ned ventetidene på operasjoner innen øre-nese-hals med nærmere 20 prosent. Slike historier blir jeg inspirert av!
Men det er fortsatt mange utfordringer, og det er derfor jeg er spent på å høre innspillene dere vil gi meg. Helsepersonell må bruke mye tid på å lete opp informasjon, fordi vi ikke gjenbruker de opplysningene som finnes i journalen.
Kjære venner, det er et gap mellom hva helsepersonell trenger av IT-støtte og hva dagens EPJ-systemer har av funksjonalitet.
Men jeg er optimist. Og jeg har skyhøye ambisjoner for arbeidet med digitalisering innenfor vår felles helse- og omsorgstjeneste.
Men da, dere, må vi greie å samarbeide på tvers. Hovedansvaret for digitalisering ligger hos aktørene i sektoren, det er hver enkelt virksomhet som har ansvar for å gjennomføre gode digitaliserings- og utviklingstiltak.
Da må vi ha et velfungerende næringsliv og leverandørmarked for å lykkes med digital transformasjon.
Vi har allerede fantastiske og innovative bedrifter innenfor helsenæringen. Jeg har hatt gleden av å besøke mange. Og dette er jo grunnen til at jeg er optimist.
Fordi næringslivet kan bidra med kompetanse og teknologi som kan gi bedre og mer innovativ behandling. Som bidrar til at folk kan mestre sykdom og alderdom. Og som frigjør tid og kapasitet hos de fantastiske fagfolka.
I løpet av neste år kommer vi til å legge frem en første versjon av en godkjenningsordning for helseteknologi.
Da får vi en oversikt over allerede godkjente løsninger, det blir enklere for kommunene å velge riktige løsninger fra start, og det gir et konkurransefortrinn til leverandørene som ivaretar kravene.
Dere, nå vil jeg være tydelig, det vil absolutt være en fordel for dere å være på den oversikten.
Og ikke for å bli for teknisk, men når jeg først er inne på krav og standarder, så håper jeg flere av dere allerede er kjent med forordningen om det europeiske helsedataområdet (EHDS).
Valgene som tas nå vil bli førende for fremtiden, og det er i løpet av det neste året det meste skal detaljeres og beskrives.
At dere selv utvikler støtte for EHDS er en forutsetning for at dere skal kunne konkurrere og selge løsningene deres etter at forordningen trer i kraft.
Folkens, dette engasjerer meg veldig. Både som næringslivsleder, næringsminister og nå som helseminister, har det å se på hvordan vi kan få fortgang, ta i bruk ny teknologi og jobbe sammen vært svært inspirerende.
Da jeg var næringsminister og Ingvild var helseminister, la vi fram et veikart for helsenæringen. Den har jeg gleden av å følge opp som helseminister, og gjennom 41 tiltak skal veikartet bidra til lønnsom næringsutvikling og bærekraftige helse- og omsorgstjenester.
Dere, mulighetene er mange. Vi skal bli verdens mest digitaliserte land.
Og med utfordringene vi står overfor knyttet til demografi, og tilgang til helsepersonell, med scenarioer i perspektivmeldingen og framskrivinger, så er det viktig med to ting.
Det første er å være optimist. I møte med abstrakte og store tall som mangel på 180 000 helsepersonell innen 2060, og flere generasjoner pensjonister samtidig, kan vi ikke bli apatiske.
Jeg har trua, og det må dere ha også. Vi vet ikke hvordan den teknologiske fremtiden vil se ut. Men jeg vet at vi skal være i front, og jeg vet at vi har alle forutsetningene for å lykkes med det. Hvis ikke Norge, hvem ellers?
For det andre må vi ha skyhøye ambisjoner. Jeg pleier å si at det er bedre å komme halvveis til månen, enn ikke engang å finne frem til måneraketten. Vi må være forberedte på det uforberedte.
Vi vet ikke hvordan den teknologiske fremtiden vil se ut. Men vi må tørre å tenke det utenkelige. La meg gi dere et eksempel.
I februar 1958 tikket det inn et brev til Utenriksdepartementet fra Norges Geologiske Undersøkelse som ganske enkelt slo fast at man kunne se fullstendig bort fra muligheten for at det kunne forekomme det minste spor av olje langs den norske kyst.
Drøye 10 år senere fant vi Ekofisk.
Venner, slik må vi tenke på det teknologiske også. Ikke fordi all teknologi er halleluja, men fordi vi må utforske og oppdage de mulighetene vi møter.
Til det beste for alle ansatte. Til det beste for alle pasienter. Til det beste for Norge.
Nå venter jeg spent på deres innspill. Takk for oppmerksomheten.